tirsdag 25. november 2014

Noe nytt

To nye ting har flyttet inn i stua. Den ene er et resultat av gavmilde, fine venner som ga den interiørlidenskapelige 30-årsjubilanten gavekort på den lokale interiørbutikken tidligere i år. House Doctor-lampa som lenge har tronet øverst på ønskelista har derfor fått hedersplassen mellom takbjelkene, og der synes jeg den gjorde seg fint.


Og det beste er at den ga et veldig soft, fint lys. Jeg var redd at lyset kunne bli i det sterkeste laget med 7 lyspunkter, men med såpass lav watt som 18 ble denne helt perfekt i stua.



Den andre tingen er en tidlig julegave til meg selv fra bestefar og mormor. Jeg får alltid oppgaven med å kjøpe gave selv, da ingen av dem lenger har mulighet til å ordne dette selv. En fin ordning, og jeg passer alltid på å kjøpe noe jeg virkelig ønsker meg for pengene. Et deilig, stort skinn fra lokal villsau ble dette årets julegave. Og det beste er at jeg tenker på bestefar og mormor når jeg ser det.



Et lite hint av jul smyger seg inn i rommet når messinglysestakene har fått plass på bordet.



Trestjernen jeg laget i fjor kan såvidt skimtes på veggen. Den skal få være med på julefeiringa i år også.

Ha en strålende tirsdagskveld!

mandag 24. november 2014

Julebilderas

Snart har det gått et år siden forrige gang. En trenger ikke engang nevne hva slags "forrige gang" en snakker om, for de fleste har den søte smaken av jul på tunga om dagen. I går røk det selvpålagte forbudet mot å spise pepperkaker før 1. desember, og på lørdag var vi på nissefest, med alt det innebærer av julemat, bjelleklangklingende musikk og den lunheten og varmen som kryper inn i kroppen på denne tida av året.

I fjor pyntet jeg julebord allerede i oktober, men det har jeg bare kunnet drømme om i år. Dagene er kortere og går raskere enn i fjor, og jeg skjønner nå hva alle snakker om når de sier at tida går fortere med åra. 

Jeg må derfor vente litt med ferske julebilder, men jeg fikk lyst til å mimre litt om jula i fjor, så her kommer et lite bilderas. Noe er det samme, mye er annerledes.

























Stjerner, lyslenker, pepperkaker, svibler og hjemmelaget pynt går igjen, og mye av det tar jeg med meg inn i denne jula også. Jeg gleder meg til å starte skikkelig med julepyntinga. Det kribler og klør i fingrene, men det får bli til helga, for denne uka venter en spennende tur til Århus med Visit Denmark.

Jeg gleder meg til å oppleve denne perlen av en dansk by.

Ønsker dere en fin kveld!

fredag 21. november 2014

Grøt

Omtrent for ett år sida gikk jeg ned to steintrinn, inn i et knøttlite, mørk, utrolig stemningsfullt rom og så to bugnende tallerkner med grøt bli servert et hipt par som satt på høye barstoler. Det er i hvertfall sånn bildene i hodet mitt er, fra Grød i Jægersborggade på Nørrebro.


Hos Grød kunne du velge fra en utrolig rikholdig meny, men felles for alle rettene var baseingrediensen grøt. Grøt med epler, med gresskarkjerner, mango, honning, grønnsaker, chia-, hemp-, solsikkefrø, med sukker, kanel, sirup, surmelk. 


Det er mye trygghet og varme i ei skål med grøt. Noe ekte og realt. Og veldig, veldig mettende.


Så nå er jeg klar til å møte helga, mett og full av energi. Klar for julebord, familietid, kanskje noen juleforberedelser.

Sånn spiser jeg grøten min:

1, 5 dl havregryn
sånn passelig med melk
litt salt
solsikkefrø
mandler
epler
kanel

Noen ganger steker jeg eplene i litt smør, for det lille ekstra.

Ha ei super helg!





søndag 16. november 2014

Endelig svibler

Endelig er de her. Sviblene! Lykken (ja, lykken, dette venter jeg på hele året) var stor da jeg fant svibler på butikken i går. Fire stykker ble med hjem, og småjentene mine fikk finne kopper og skåler som vi kunne sette sviblene i.


Etterpå laget de et fint stilleben på stuebordet. Jentene har tydeligvis forstått konseptet storytelling i interiøret, for stylingen skulle symbolisere familien, der pappa var den største skåla, jeg den mellomste og jentene de minste. Tripp, trapp, tresko.


I dag gikk vi tur i skogen og sanket mose som vi pyntet skålene og koppene med. Underveis rastet vi med klementin og sjokolade, mens vi pønsket ut hvilke julegraner som skulle få bli med oss hjem senere i vinter. Skikkelig førjulsstemning, der altså.


Og snart kommer den fantastiske lukten, som vil spre seg til alle rom og virkelig sette oss i stemning. 


Så selv om gradestokken viser mange plussgrader og været har vært fint i dag, har vi kjent på den forventningsfulle følelsen.


Og helga avsluttes med "Karsten og Petras vidunderlige jul" på kino. Tipper at stemninga ikke akkurat blir noe mindre etter det.

Ha en fin søndag!

mandag 10. november 2014

Smykkehemmeligheter

Vil du høre en hemmelighet? Jeg synes det er litt vanskelig med smykker. Jeg tror det skyldes en overdose den sommeren jeg jobbet i en smykkebutikk, der jeg galant (eller var det uelegant?) slengte både to, tre og fire smykker rundt halsen på samme tid. Det er helt fint det, men nå må du ikke glemme at jeg gjerne hadde alle fingrene fulle av ringer, samtidig som det enten glitret eller dinglet eller skranglet fra smykkene jeg hadde i øreflippen. Ikke noe less is more der, altså.


Denne smykkeoverdosen førte til flere år der jeg kun brukte øredobber, kanskje et kjede i ny og ne. Et armbånd eller to ved festlige anledninger, men ikke så mye mer.


Vil du høre en hemmelighet til? Fra første gang jeg så Bubble necklace fra Secrets by B ble jeg betatt. Smykkebetatt, rett og slett. Så lett, så organisk, så lekent, men samtidig elegant. Jeg kjente en gryende lyst til å bekle meg med smykker fra topp til tå igjen. Og da jeg etterhvert lærte å kjenne historien til gründeren og designeren bak Secrets by B, Benedikte, var det lett å klikke hjem disse hemmelighetene. Herlighetene. 

På bildet sees Three golden circles ear rings, Bubble necklace og Golden circles bracelet.
En siste hemmelighet? Jeg har blitt omvendt. Jeg har fått tilbake smykkelysten. Og det føles fint. Så tusen takk for det, Benedikte!



Innlegget er laget i samarbeid med Secrets by B

fredag 7. november 2014

Pausedag

Det skal innrømmes at lagrene har vært litt tomme i høst. Jeg har tenkt at bare jeg klarer å holde hodet over vann frem til jul så kommer roligere tider. Men i dag kjentes alt greit. I dag skulle bli en god dag.

Dagen ble starta til fjells, fremdeles da sola var gjemt bak ryggen til fjellet. Da ildkula kravla seg over kanten og slo meg i ansiktet med energi og varme måtte jeg bare stå noen minutter med øynene igjen og trekke inspirasjon og frisk luft ned i lungene. Ja, for det er nettopp dette som gir meg inspirasjon. Natur, farger, frisk luft, tid til å tenke. Lave skuldre.


Med et lite furutre i hånda vendte jeg hjem. Til et varmt hus, til et kjøkken der bakegleden plutselig kom kastende på meg, og der P3 ble bytta ut med P1. Jøss, hva skjedde? Forkle, Norgesglasset  (radioprogrammet altså) og tre kaker på benken. Jeg er tydeligvis ikke så ung som jeg trodde lengre. 


Etterpå ble det prøvesmaking av bakst og kaffe i stua. I godt selskap med en etterlengta kompis. Nemlig denne fine kaninen fra Faunascape. Den kjøpte jeg av gode venner da jeg var i Trondheim for et par uker siden. Tiltenkt barnerommet, men jeg klarer ikke helt å gi slipp på den.




Om det ble en god dag? Ja, en veldig god en. En der venner møttes etter jobbtid på bygdas hyggelige kaffe, over litt godt drikke, litt å spise. Og der fine bøker ble lest for barna før leggetid. Og der vissheten om at man klarer det meste, bare man puster med magen og legger inn en slik pausedag i ny og ne.

God helg kjære lesere!

søndag 2. november 2014

Bare tilsett anledning: høstkos

I helga satte jeg meg ned med en stor bunke blader. Noen interiørblader, noen livstilsmagasiner. I en lederspalte i sistnevnte type blad gjorde teksten meg nesten litt bedrøvet. Det var gjort et poeng ut av at november er en trist måned. "Den tristeste måneden i året", var det en som uttalte.


De som mener november er trist må hilse på min november. November er nemlig en av mine favorittmåneder. Hvorfor? Jo, for nå har jeg denne søte smaken av forventning på tunga. Det ligger en høytid og lurer i det fjerne. Fremdeles er den bare en forventning. Stresset og kavete førjulsbutikker er langt unna, og ennå kan vi senke skuldrene og nyte rolige høstkvelder. 


Når NIBs novemberutfordring har temaet bare tilsett en anledning, måtte min anledning bli høstkos.

For hva er vel bedre enn å finne frem en dyp skål med is, innta en varm sofa og planlegge den fine tida vi har i vente. Med senkede skuldre. 

Det er høstkos det.



Innlegget er sponset/laget i samarbeid med Diplom is