Trivsel på tur til Tine K

Obs: innlegget inneholder bilder av dårlig kvalitet grunnet en fotograf som ble heftig star strucked.

Stappmett på inntrykk etter en fantastisk tur til København, Odense og Tine K sitter jeg med det bredeste smilet og føler meg inderlig heldig. For dette var skikkelig gøy! Fra jeg møtte sprudlende, inspirerende og alltid smilende Lisbeth Larsen på Gardermoen, til jeg hilste på like herlige Nina Klæboe på Kastrup, til den halvannen time lange togturen der vi ble oppslukt av energigivende, fargesterke tunipsåkre og spiste Summerbirdsjokolade, til vi endelig var på plass i det 100 kvadratmeter store show roomet til Tine K Home- ALT var en fryd, stemningen var på topp, vi lo og smilte og snakket i munnen på hverandre. Og noen av oss gestikulerte litt, som dere kan se...

"Og hvis du lager vasene dine såå store, Tine"

"Da kommer jeg å banker på døra di"

"Så ser vi til venstre... Nei, høyre?"

"Høyre, var det ja.. eller?"

"La oss heller late som om vi ikke bryr oss om blitzregnet"

                         

I NIBs marsutfordring Tid for kontraster vant jeg overraskende en tur til Tine K sammen med Jotun Lady. Jeg har gått hele våren og trippet og ventet og ønsket tiden frem (noe jeg har fått inn med morsmelken at jeg absolutt ikke skal gjøre... men mamma og pappa, det er såå vanskelig når man gleder seg skikkelig, skikkelig til noe)

Vi ble tatt utrolig godt imot av Tine og mannen hennes Jacob. Midt i show roomet hadde de dekket langbordet fullt av deilige, danske smørbrød, vin og mange porsjoner gjestfrihet. Vi følte oss velkomne med en gang. Hanne som driver Ostehuset i Stavanger var også der, en veldig hyggelig dame som det var lett å like. Jeg kommer på besøk i butikken neste gang jeg er i Stavanger, Hanne!

Deilig smørbrød med dansk røgeost og redikker. Nam!

Mette av deilige smørbrød og glade av godt selskap, viste Jacob meg rundt bak i kulissene. Enorme lager (som snart er for små) viste hvor store Tine K Home er, koselige kontorer fulle av atmosfære og duftlys viste hvorfor folk må elske å jobbe her, og fulle goodiebags viste hvorfor JEG trivdes ekstra godt her.

Goodie bag, eller kurv, full av herlige ting fra Tine K Home. Bak er posen med en lykt som Jacob sendte med til Rasmus. Hvor hyggelig er ikke det? Og de to små jentene mine fikk nydelige korallfargede kjoler. Hjertevarme!

Dessverre ble tiden for knapp til å dra hjem til Tine og Jacob, men kanskje jeg banker på døren neste gang jeg er i Odense? For dette var mennesker som virkelig fikk deg til å føle deg hjemme. 

Jeg er takknemlig for at NIB gir oss spennende utfordringer, jeg er takknemlig for alle som stemte på meg og ga meg muligheten til å reise på tur, og jeg er takknemlig for at Jotun LADY ga bort en så flott premie.

GLAD JENTE!

Ramsløkbonanza

Et av høydepunktene når vi ferierte i Stryn før vi flyttet hit selv, var å sette seg ned ved spisebordet til svigermor. Der har jeg aldri spist annet enn hjemmebakt brød. Hun er genuint opptatt av selvberging, og lager spennende ting som dronningssyltetøy (blanding av blåbær, bringebær og bjørnebær- himmelsk!), bjørkesaft og hylleblomstsaft, nydelige sveler, og- ramsløksmør.

Dette plukker hun selv, og jeg har lenge sagt at jeg kunne tenke meg å være med. Jeg har jo tross alt blitt gardsfrue. Den tittelen krever sitt.

Men plutselig stod hun på døra og lurte på om jeg ville ha litt ramsløk. Hun og svigerfar hadde vært på tur og kommet over et felt med ramsløk. 20 liter ble plukket på ti minutt. Og heldige meg fikk en 10 litersbøtte full av friske ramsløkblader.

Jeg spurte mine fine venner på Instagram om oppskriftstips. Her ble det tipset om ramsløkpesto, om å putte det i supper, brød, fylte horn, i supper, på kylling, fisk. Takk for engasjementet!

Så denne uka har det blitt klippet og most ramsløk til det ikke har vært en krok eller hybelkanin i huset som ikke har luktet ramsløk. Jeg har knasket friske blader og spist pesto med skje.

Det har blitt lagt glass i fryseren med både klippet og most ramsløk- supert å ha til senere i år når lysten på ramsløkssmør eller blomkålsuppe med ramsløk melder seg.

Men den store favoritten har definitivt blitt ramsløkpesto. Som nevnt, den går i munnen med skje. Herlig sterk (unge blad er ofte sterkere på smak), og med deilig smak av parmesan.

Jeg passer på å bruke olje av god kvalitet, ettersom det skal en del av dette i pestoen. Jeg har laget det både med valnøtter og mandler denne uken, i mangel på pinjekjerner. Man tager hvad man haver. Vi brukte det på pasta denne uken, og det var virkelig godt.

Også har jeg laget et stort glass som jeg skal ta med ned til Odense og Tine K. I morgen går flyet mitt, og etter en dag i Oslo reiser jeg ned til Danmark på tirsdag. Jeg får det flotteste reisefølget i Lisbeth og Nina fra Jotun Lady, og jeg har fått hint om middag på supetrendy restaurant og andre fine ting. Oj, det gledes!

Og kameraet skal selvfølgelig pakkes, sånn at dere kan få ta del i reisen i etterkant. 

Hei så lenge!

En overraskelse MENT for meg

I går fikk jeg erfare at "smil til verden, så smiler verden til deg" er en sannhet.

En hentemelding fra Posten tikket inn på mailen min.

Den kuleste, råeste innpakningen jeg noensinne har sett skjulte en skatt.

Det kan vel ikke være?

Jo, HURRA, en sukkertøyskål fra Ment!

Den unike, nydelige, vakre samlingen min vokser.

Og den gjør meg rett og slett hjerteglad!

Jeg har skrevet om hvor mye jeg heier på Ment tidligere og dere har sett produktene hos meg før. I helga hadde vi besøk av gode venner fra Østlandet, og med seg hadde de en nydelig sukkertøyskål fra Ment (tusen takk kjære O, C og H) Det ble jublet og hoppet i stua, men ikke visste jeg at iløpet av uka skulle enda en sukkertøyskål komme inn i det gode selskapet. Jeg tar en ekstra runde innom sofabordet bare for å nyte. Dette er virkelig sukkertøy - for øyet!

Tusen takk Ment!

Og for dere som ble fristet til å se mer av de unike produktene, ta en tur innom den fine nettbutikken Ment.no.

God 17. mai til alle fine lesere!

Før/etter GJESTEROMMET

I vår 59 kvadrameter store leilighet i Oslo måtte vi stable i høyden når vi fikk besøk. Ålreit med gjester altså, men det er desto mer ålreit når gjestene får et skikkelig sted å sove. Så da flytteflyet mellomlandet i en mørk, liten leilighet i Stryn (vi koste oss skikkelig der også vi), kunne vi endelig tilby gjestene våre en egen seng. På et vannskadet rom, med lett tilgang til Glavaen som fint dekorerte halve veggen der platene var revet vekk i håp om å finne lekkasjen, sammen med en toåring som ofte kunne våkne og lure på hvem personen i senga ved siden av var. Gjesteromlykke? Neppe!

Da vi endelig var i hus gledet våre kjente, nære og kjære seg. Tenk, nå hadde familien Bø fått seg eget gjesterom. I en rolig del av huset. Vi fikk etterhvert en fast guidet runde når folk kom på besøk for første gang (dere vet, en sånn runde der man viser ett og ett rom, forteller noen historier om oppussingstabber og vanskelige valg, slår noen vitser som både jeg og mannen ler like hjertelig av hver gang, og der man gjerne unnskylder alt rotet og støvet og "huff, jeg skulle ryddet") Gjesterommet var alltid siste rom ut. Etter nymalte, hvite vegger, lysegrå gulv og flislagte bad ellers i huset kan jeg forstå at gjestene både ble skuffet og følte seg en smule uvelkomne når de ble møtt av her-stuer-vi-inn-alt-vi-ikke-vet-hvor-vi-skal-gjøre-av-rommet, som attpåtil hadde de originale, oransje 70-tallstapetene (ja, vi snakker flertall) og det grønne teppegulvet. Jeg nevner ikke de brune listene. 

Oj, tømmervegger, gitt!

Tommel opp!

Hver gang vi ventet besøk ryddet vi unna cirka 4 kvadratmeter av rotet, stablet tallerkenhyller oppå gamle skap, satte pappeskene som ruvende tårn langs veggene, hang laken foran vinduet og la noen madrasser på gulvet. Det hjelper ikke så veldig med en sjokolade på hodeputa under slike forhold. 

Halvannen uke før NIB-jentene kom på reportasjebesøk, takket de ja til å gjeste #hotellmarsipan (yaay, egen hash-tag på instagram, tihi). Og med fare for at de andre gjestene vi har hatt her føler seg mindreverdige, så kan jeg bare si: det var et helt tilfeldig valgt oppussingstidspunkt (kremt.. pluss at ingen av dere sender bildene til Bolig Drøm i etterkant)

Vi trodde absolutt ikke vi kom til å bli ferdige. De sparte jammen ikke på spiker på 70-tallet. Planene for rommet forandret seg i takt med hva vi fant bak sponplatene. Jeg sa for meg et lyst rom med tapet på vindusveggen og gipsplater på de andre veggene. Men da vi fant fine tømmervegger valgte vi heller å male disse. Vi brukte madrasser vi hadde fra før, og paller fra låven. 

Elsker, elsker det tykke strikketeppet fra By Nord, regissørstolen fra Bloomingville og den finfine lampa fra Palma. For Stryninger; alt er fra To damer interiør. Fargen på vindusveggen er fra Jotun Lady og heter Skifer. Fargen på gulvet heter Nøytral.

Det ble et utypisk Marthe-rom (godt for gjestene). Litt for "stilrent", hvis man kan kalle det det. Jeg må jo som regel alltid putte inn noe skrot for å få hjemmefølelsen, og et par dager etter at disse bildene ble tatt flyttet det inn noen fargerike puter og annet nips. Kan ikke dy meg! 

Her er det bare å hoppe oppi.

Puh.. endelig kan vi ønske gjestene våre velkomne med en ekstra god følelse i magen. Vi er jo så utrolig glad for alle som vil gjeste oss!

Velkommen;-)

God, ny uke til alle dere!

Keiserlige favoritter

Nå har det seg slik at innimellom kommer det seilende en pakke med de fineste tingene fra Keiserne, og jeg står med ubeskjedne og vidåpne armer og føler meg som et lite barn på julaften. Jeg elsker den personlige touchen de har på pakkene, og ofte følger det med en liten godbit eller to. Ja, takk!

Linus er også nysgjerrig på pakkene, og vi er et fantastisk team når det gjelder oppakking. Hun tar seg av filleristing av glanspapir, mens jeg prøver å beherske entusiasmen en smule, tar opp en og en ting, snuser litt, smiler og blir alltid fornøyd.

Fantastisk fin fjærpute fløy fint fram til fjellene. Fra Tell me more.

Naturbaboushkaene i mangotre fra Broste har blitt en stor favoritt, og jeg liker så godt den nøytrale versjonen av denne fine leken. Ja, for denne lekes med av barna. Vinn, vinn for mor og barn.

Favorittputa for øyeblikket. Både fordi den gjør den harde skolestolen myk og god å sitte på, men aller mest fordi det er en avdempet versjon av de sort/hvite putene jeg har ellers i huset. Kjempefin!

Rekk opp en hånd den som ikke er lei pom pom´er. Jeg rekker den høyest (ikke bare fordi jeg har en veldig, nesten unormalt lang arm, men fordi jeg er langt fra lei disse dekorative papirballene)

Og favorittene fra handelen hos Keiserne; knappeknaggene fra HK Living. På ønskelista i årevis, nå har de tatt steget derfra og opp på veggen vår. Ekstra fin sammen med skinnveska jeg har funnet i kjelleren, og korallfargede detaljer. Jeg tar meg selv i å gå inn i gangen bare for å se litt på disse knaggene.

Og ja, for den som måtte tvile på bakgrunn av de siste innleggene der jeg fremstår som en antimaterialist; det er hysterisk morsomt med nye ting! Dette var mine nye ting samlet på ett brett og ennå er det et par godbiter som dere skal få se senere.

Ha en strålende dag fine folk! 

Innlegget er laget i samarbeid med Keiserensnye.no

Bloggkrok i bruktduell

I begynnelsen av vår tilværelse som huseiere var det stor frustrasjon å spore hos denne jenta. Internett var kun å oppdrive innerst i en krok i det lille rommet som ligger midt mellom kjøkken og stue. Hva gjør man så? Jo, man gjør det beste ut av det, finner et gammelt bord, en gammel stol, setter opp noen hyller og lager seg en bloggkrok- ja, for det er blogging jeg først og fremst bruker internett til. Aviser er  udiskutabelt best i papirformat.

Bordet, som fungerer som pult, tekoppholder og rytmeunderlag for pekefingeren når musikken ljomer i rommet, reddet jeg fra å havne i containeren under vårdugnaden i vårt gamle borettslag i Oslo. "Skal du kaste det?", utbrøt jeg og både måpte og gjorde store øyne da en mann kom gående med det (da) rosa og grønne bordet. En skatt i mine øyne. Penger ble tilbudt den hyggelige mannen, som ikke ville ha noe for det, men som heller ville bære det opp i leiligheten vår for meg. Vinn, vinn.

Stolen er fra den gamle husmorskolen i Stryn, som ble åpnet for publikum før den ble revet. Flere skolestoler, en gigantisk, gammel tavle og og flere av terakottapottene mine stammer herfra. Trefjølene er samlet gjennom lengre tid, Jesusbildet er funnet her i huset og det samme er treesken som bildet står på. Lampen fant jeg for en tier på loppis forrige helg. Jeg var lykkelig i flere dager etter det kuppet. 

Dette er mitt andre bidrag i NIBs bruktduell, og det har kommet inn utrolig mange fine og inspirerende bidrag. Ta en titt HER, veldig moro. 

Mandag er her, det regner på Vestlandet og er sol på Østlandet, men jeg er optimist og krysser fingrene for en (sol)strålende uke allikevel. Nyt den folkens, og takk for alle fine innspill på forrige innlegg.

Brukt er smukt

Det gleder mitt hjerte stort at NIB denne måneden fokuserer på brukt og kjører igang en bruktduell sammen med Finn.no. For hver person som blir med på bruktduellen eller som deler innhold på Twitter og Instagram under hashtagen #bruktduellen, gir FINN en donasjon til regnskogfondet. For hver krone de får bevares 200 kvm regnskog i et år. 

Det blir naturlig for meg i denne sammenhengen å filosofere litt rundt interiør og hva det betyr for meg. Det er trist å se at mange interiørbloggere har fått et enormt fokus på å vise frem nye, dyre ting. Jeg har kjent på presset selv. I perioden før vi flyttet inn i nytt hus kjente jeg på prestasjonsangsten for å ta opp igjen bloggingen. Hva hadde vel jeg å tilby, som ikke hadde nye, flotte ting eller dyre puter i sofaen? Jeg synes også det er superstas med nye ting og ser absolutt ikke ned på dem som liker dyr design eller som velger å prioritere dette, jeg vil bare åpne opp for at man ikke trenger all denne materialismen for å være interessert i interiør. Interiør må ikke bli et spørsmål om god økonomi, da har vi mistet det. Jeg vil ikke være streng og jeg vil absolutt ikke lage regler. For det er nettopp det jeg mener; det skal ikke være regler i interiør. Jeg vil bare at det skal være plass til alle og ber om at vi ikke mister oss selv i kjøpepress og upersonlig materialisme (nå skal jeg ta meg sammen og ikke mase mer om dette)

Sånn... pust inn, pust ut, tihi. Det var vanskelig å velge hva jeg skulle vise i denne utfordringen. Det finnes ikke et rom i huset som ikke bærer preg av at det bor en bruktentusiast i huset. Hele greia med å velge brukt tiltaler meg; det idealistiske, det økonomiske, spenningen i å lete, det unike, hva det tilfører interiøret. På bildet ser dere sofakroken på kjøkkenet vårt. For det første er hele huset vårt brukt. Brukt av mennesker helt tilbake til 1880-tallet. Fint å tenke på. Bordet har jeg fått brukt av en venninne, hun fant ikke plass til det lengre. Og at det allerede var malt i den herligste mintgrønne fargen var ikke et minus. Tallerkenhyllen er funnet i en container i Oslo, i den står bøker fått fra foreldrene mine, en gammel tallerken med bilde av Märtha og et gammel bryllupsbilde av besteforeldrene til mannen. Geviret, jesusbildet og bildet av tre staute mannfolk på fjelltur er alle funnet her på gården. Plansjen er brukt i skoleverket i mange år og er nå til stor fornøyelse for våre dyreglade barn. Stjerneranken har jeg fått av snille Kaspara.

På bordet står gamle norgesglass som bestemoren til mannen syltet plommer og laget saft på. Jeg liker å sprite opp et interiør preget av brukt med mer moderne elementer, sånn som den herlige, herlige skålen fra Ment som de snille NIB-damene hadde med til meg da de var her. Ment for meg!

Jeg synes også det er et viktig signal å gi videre til barna våre at man skal bruke det man har så langt man kan. Ikke kaste unødvendig, men heller gi bort til noen som kan bruke det. 

Var jeg streng nå? Jeg elsker mangfoldet her i bloggverdenen, inspireres utrolig mye av alle de fantastiske, kreative menneskene og det er utrolig fint å ha dere som "kollegaer" alle sammen. 

Ønsker alle sammen ei super helg, her tuter vi oss til Østlandet iløpet av dagen- bryllup og moro venter!