mandag 25. august 2014

Midtstuemekking

Er det ett rom i huset vårt som virkelig har fått lide under min forandringstrang så er det midtstua vår. Midt mellom kjøkken, stue og gang med trapperom ligger den. Sårbar og lett tilgjengelig for fingre som klør etter å flytte på puter, spikre i veggen, dra potetkasser fra det ene hjørnet til det andre og sette gamle hjortegevir og flasker til pynt i vinduskarmene.


Men nå (jada, jeg har tastet denne setningen før) stemmer det. Dagsenga har blitt flyttet inn mot veggen, og sittekomforten er en helt annen. Før satt vi med vinduene i ryggen, og dermed også utsikten. Nå lener vi oss godt inntil veggen og kan kikke ut på fjellene og jordene utenfor. 


For øyeblikket er dette mitt definitive favorittsted i huset, og mye kan tyde på at mann og barn er enige. Det er stor kamp om kvadratmeterne her om dagen. Som regel ender vi i en god klynge alle sammen. Helt til venstre er det også en gammel peis, så alt tyder på at høstens kosekrok er sikra. 


Loppis-Luxo-lampa klamrer seg fast i vinduskarmen og får følge av saftflasker, nyere vaser og løv fra hagens blodlønn. 


Pastellene henger fortsatt med hos meg, som de har gjort de siste seks årene, men jeg har blitt mer og mer glad i jordtoner. Og jeg synes de fungerer sammen. Jordtonene tøyler pastellene og sørger for at det ikke blir for søtt. Så får vi se hvor lenge pastellene får leve (gigaloppis den dagen jeg er lei)


Nå skal jeg prøve å la midtstua hvile litt. Og det samme skal jeg; her i dagsenga.

Ha det fint, kjære lesere!



torsdag 21. august 2014

En regnværsdag

Noe av det beste med at høsten så smått kikker innafor døra er at alt som omhandler kos blir forsterket. Jeg koser meg mer med å spise mat, lage mat, drikke varm drikke, tenne lys, sitte i sofaen.
 
 
Jeg kan bli lykkelig over en regnværsdag, for da koser jeg meg med enda bedre samvittighet, kryper enda tettere inntil sofaputene og unner meg flere pauser.



I dag, på friformiddagen min regnet det. Herlig!


 
Småpusling, middagsforberedelser, roting (jeg er bedre på det enn rydding). Rett og slett kvalitetstid.
 
 
Jeg kjeder meg aldri hjemme. Alltid noe å gjøre, alltid en utsikt å se på, noe å style, ommøblere og fikse på. Jeg befinner meg fort i flytsonen her hjemme. Tiden går litt for fort.


Jeg hilser høsten, regnet og den samvittighetsfulle innetiden velkommen. Selv om bladene fremdeles er grønne. 
 
 
 
 




fredag 15. august 2014

Vårt eget lille kaffehjørne

Forrige søndag våkna jeg og kjente at jeg trengte forandringer. Da jeg og mannen satt alene ved frokostbordet begynte jeg å ymte frempå.

"Hva om vi flytter den brune skuffekommoden fra stua og inn i midtstua", foreslo jeg. Han vet at det er han som må gjøre løftene (og rydde), så da han sa ja var det ingen vei tilbake.


Vi begynte å ta ned bokhyllene som har stått på hver sin side i midtstua, rommet du ser over. Rommet ble så lyst og stort, og vi fikk slett ikke lyst til å sette inn en ny kommode her inne. Men en tavle hadde vi vel, et sted nede på låven?


Og da vår nye Nespressomaskin (sponset) kom i posten ble det til at midtstua fikk sitt eget lille kaffehjørne. Vis a vis kaffehjørnet har jeg flyttet potetkassesofaen, og her har jeg tilbragt hver eneste kveld etterpå. Skvetter nesten litt når jeg ser den svarte tavleveggen, men jeg synes kontrasten er så fin. 


Det lille bordet er egentlig et speilbord jeg har fått av mormor, men speilet er ødelagt. Liker så godt patinaen i det. 

 

Den moderne, men samtidige retro designen på Nespressomaskinen funker så godt her hos oss. Liker følelsen den gir sammen med de gamle tingene våre. 


Nå gjenstår det bare å bestille noen gode kapsler kaffe, så kan hjørnet innvies på ekte. 

En helg uten planer står foran oss, og det føles så godt og etterlengtet.

Håper helga deres blir fin!




mandag 11. august 2014

I NIB-finalen

Så fryktelig stas! Med dette bildet er jeg en av finalistene i NIB sin juliutfordring med temaet personlighet i gangen.
 
 
Ekstra fint er det å være finalist i godt selskap, og blant finalistene er gode bloggkollegaer og venner samlet.
 
Gi en stemme til din favoritt her.
 
Nei, dette var artig du, dette gjorde ukestarten litt gladere.
 
Fin mandag!
 
 

søndag 10. august 2014

Vasete kjærlighet

Noen ganger skjer det gradvis, akkurat som jeg må la den vokse litt på meg og bli vant til form og utseende. Så blir det gjerne intenst... Og det går fort over. Sånn var det med Omaggio, for å nevne en forelskelse som har blitt lunken med tida. Andre ganger blir jeg tatt med storm og forelskelsen er umiddelbar. Ja, nå snakker jeg om interiør om det skulle være noen tvil, Omaggio er ikke en tvilsom ferieflørt fra fortiden, men en vase fra det danske merket Kähler.


Mitt siste kjøp går definitivt under kategorien umiddelbar kjærlighet, og jeg er så himla fornøyd nå når den fantastisk flotte House Doctor-vasen endelig pryder stuebordet vårt. 


Den er som et smykke, og et rom trenger egentlig ikke annet enn denne vasen. Jeg lar meg fort rive med når jeg ser fine eksemplar av vaser, og jeg vet at vasemanien min har omtrent samme styrke som putemanien. Selv om jeg prøver å ikke ta av på kjøpefronten så visste jeg med en gang jeg så vasen at den måtte bli min. 


Perfeksjon, både når det gjelder form og farge. Og funksjon. Se, den rommer jo vakre blomster. Og blomster må man ha.


Vasen får meg til å tenke på skjell og perlemor, og jeg elsker den organiske følelsen den gir.




Ja, man kan visst bli forelsket i en vase. Og jeg tar meg selv i å kikke beundrende på mitt nyeste tilskudd i samlingen. Skikkelig vasete kjærlighet, der altså. 

Håper helga har vært god og at dere er klar for ei ny uke!

Ps: Herligheten er forresten kjøpt hos Keiserens Nye.

mandag 4. august 2014

Høstklem

Jeg blar gjennom bloggen og legger raskt merke til at innendørsbilder fra sommeren er mangelvare. Et godt tegn og nettopp sånn jeg drømte om at det skulle bli. For hvem er inne når vi har hatt en sommer som dette? 


Men nå, når barnehagen er i gang og jeg har tråkket meg tilbake i bøkenes verden på biblioteket, kjenner jeg at sommeren er på hell. Bøkene er ekstra gode. Sofaen er ekstra varm. Kanskje vi til og med skrur på tv´en, selv om vi nesten har glemt hva det er.  Regnet vasker vinduene og skyene legger seg rundt fjellene. Trykker høststemningen ned over oss her i dalen. 


Vi tenner lys, jeg låner serier til oss på biblioteket, vi spiller spill rundt spisebordet og drikker kaffe. Og har på bukse og genser. Tenk at vi har gått en hel sommer uten bukse og genser. Vi mimrer og smiler, og sier at denne sommeren glemmer vi aldri.


Fikentreet har kost seg innendørs hele sommeren, etter at det begynte å falme da det kom ut. Vel inne igjen skjøt det fart og er grønnere og finere enn noengang. Har de grønne fingrene begynt å blomstre? Jentene plukker fremdeles buketter fra grøftekantene til oss, selv om blomstene er svidde av den sterke sola. Like nydelige.


Joda, det er bare august, jeg skal ikke glemme det. Fremdeles skal vi ha dager der vi sitter på verandaen, griller, går i shorts. Men akkurat i dag klemmer jeg litt ekstra hardt rundt den deilige høstfølelsen som kjennes avkjølende, frisk og deilig akkurat nå.

Håper sommeren deres har vært ekstra fin!