mandag 29. september 2014

Eames-stoler i hus

Give aways på Instagram er en morsom ting, men jeg har allikevel ikke for vane å hoppe på hvilken som helst give away. Ikke fordi jeg ikke har lyst på nye, fine, fristende ting, men fordi jeg tenker at det er uinteressant for de som følger meg å se et repostet bilde. Men noe gjorde at jeg, to timer før fristen, repostet et bilde av fire fine Eames-stoler som @interior_magasinet og @vitranorge skulle dele ut til en heldig vinner.


Og den heldige vinneren ble meg. Hjelpe seg! Med god drahjelp fra trofaste følgere som stemte på meg har vi derfor fått fire nye stoler rundt bordet vårt. Tusen takk til de som bidro til at disse designskattene fikk komme hit.




Litt uvant er det, med så mye nytt. Uvant på en fin måte. Og de gamle tingene skal aldri vike, de må bare innfinne seg med å få selskap av litt nyere ting iblant. Det var den kombinasjonen, vet dere.


En travel periode har lagt seg, og da legger dessverre immunforsvaret seg ned også. Forkjølelse bekjempes fra senga, og film, brus og blader får være følgesvennene mine i dag. 

Håper dere er friske, raske og glade!






fredag 26. september 2014

Innegrønt, utegrønt

Der det grønne teppet i hagen tidligere strakk seg med grønne armer mot den varme solkula, ba om like mengder vått og tørt og vokste villig, er det nå et rolig slør av tåkedis og kalde morgendråper.


 I kjøkkenhagen, der sukkertertene kranglet med ugressløver om plass og næring, er det nå et brunt, flatt stykke som skal få hvile før det igjen, om noen måneder, skal prikkes og stikkes og grafses og plantes. 


Der plommetrærne holdt hender og svingte hengehøya dovent i den varme brisen, står bare stammer igjen. Hagen er naken, avkledd, klar for vinter. Men fremdeles er den grønn, fremdeles kan den nytes.


Men i dag er vi inne. I dag ser vi på regnveggen utenfor, innenfra. Og nyter at vi har det grønt begge steder.

Ja, også har jeg kjøpt meg nok en vase. Vanskelig å la være. Fra herlige Keiserens Nye.



mandag 22. september 2014

Noen dager, uker, måneder er litt ekstra travle. Jeg ser på gru på datoen som sist fostret et blogginnlegg. Jeg leter gjennom kameraet i tilfelle det ligger bilder som ikke er overført. Bildemappene på mac´en er tomme. Hodet er fullt av andre tanker, om studier som er påbegynt, om lederjobben som fremdeles skal kreve sitt noen måneder til, om foredrag som skal skrives, om spennende ting som skjer på bloggfronten (og som det gledes enormt til skal virkeliggjøres)

 

 I tider som krever litt mer på tankefronten, handlingsfronten og evnefronten, kreves det også kaffe. Mengder med kaffe. Derfor blir det en liten hyllest til den svarte styrkedrikken i dag.



Kruttet som bidrar til at det ekstra giret settes inn. Vroom, full fart, dette går bra. En liten slurk til bare nå. 


Den sorte magien som både er kos, en start på dagen, en avslutning på et måltid, en samtaleforsterker (ja, jeg prater mer og bedre rundt en kaffekopp)


 A morning without coffee is like sleep, skrev jeg på instagram en dag. 

Noen som sier seg enig?

Nyt høstkvelden, forhåpentligvis med noe varm i koppen. Kaffe, eller ei.

torsdag 11. september 2014

Granola og muffin til folket!

Jeg har flere diller her i livet. Kaffe, soloppganger, yoghurtnøtter, lukta av skog. Bøker med fine cover, klemmer, fletter og blomster. Også har jeg dilla på müsli, og norsk design. Og når jeg kan forene de to sistnevnte tingene, som jo egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre, fryder jeg meg enormt.


Flere kvelder i uka måles det opp nøtter og frø og havregryn og honning og eplejuice. Ut på en plate, inn i en stekeovn, og både titt og ofte går ovnsdøra opp fordi den rista, søte lukta av granola som brer seg på kjøkkenet gjør det plent umulig for den som går forbi å ikke naske med seg ei nøtt eller tre.

 
Og når det hele er ferdig og det kan serveres på et brett fra herlige Muffin&Marianne (sponset), da har jeg det fint. Det er utrolig morsomt å heie på norsk design, og da Heidi, en av to oslojenter som jobber som illustrører, designere og utviklere av egne produkt, spurte om jeg ville ta imot noen finfine ting så sa jeg selvfølgelig ja. Ting som rett og slett gjør meg glad.

 
Så nå spises det granola fra fine brett, mens vi forteller historier til barna om haren og fuglene og alle de forskjellige soppene i skogen. For designen gir meg lyst til å dikte og fortelle.


Noen som har lyst til å prøve granolaen som er en suksess hos alle fire i vår familie?
 
Du finner den her, hos Trines matblogg.



Nå er det faktisk helg hos oss. Langhelg, familie, venner og venter.
 
Det blir fint.
 
God snart-helg til dere!





søndag 7. september 2014

Fargefest

Akkurat som naturen utenfor skifter også interiøret mitt farger. Ikke alltid etter sesong, jeg er ikke redd pasteller i desember, men heller etter humør. Frøken rosa har blitt forvist fra loftstua, men de glade fargene sennep, blått og mint lager allikevel en liten fargefest her oppe blant 150 år gamle gulv og vegger.

På fredag trasket jeg ut i den lille skogen utenfor huset og klippet med meg litt ormegress. I den store Tine K-vasen livet gresset opp loftstua. Jeg smaker på lykke når jeg kan ta med grønn natur fra egen hage inn i huset. 

Og sånn har jeg følt meg i helga. Fargerik og glad. Lengtende etter høst, men samtidig med en stor del av meg plantet i sommerens ville frodighet. Vil ikke gi slipp riktig ennå.

God ukestart, kjære lesere!


torsdag 4. september 2014

Urtene lever!

Jeg elsker urter. Sånn virkerlig elsker urter. De forskjellige smakene, hvordan de alle lukter så forskjellig, gleden av å kjenne igjen luktene, hva de gjør med maten (både smaksmessig og utseendemessig).


Den idylliske drømmen om livet på landet har alltid innehold en bugnende grønnsakshage. Rosmarin, timian, persille, gressløk, koriander, og selvfølgelig min favoritt - basilikum. Jeg skulle slentre ut i hagen mens pastaen kokte, gjerne iført et eller annet flagrende, bære med meg kvaster med ferske duftbomber som skulle få tilføre maten det lille ekstra.


Derfor satte jeg igang produksjonen tidlig i vår. Snart stod det stolte, små spirer i hver fordypning av eggekartongene våre. Melkekartonger ble delt i to og fikk ny funksjon som varmt, trygt hus for rakryggede urter. Alt gikk fint, og alle hjerter gledet seg.


Men et sted gikk det galt. Bailikumen ble brun, timianen tørket (ikke på den gode måten), rosmarinen ga opp. Og det samme gjorde jeg.



Men takket være snille mennesker og gode venner har urtebeholdningen steget betraktelig her i huset. I går fikk jeg en pose fylt med urter fra vår kjære nabo og gode venn (takk Ingeborg). Sånne gaver gleder. Og gjør gulrotsuppa mye bedre.


I tillegg har hyggelige mennesker hos Fiskars sendt meg noe av det kuleste jeg har sett (sponset), nemlig en Fiskars Kitchen Garden. Denne har jeg vært så spent på å prøve, og den har bodd hos oss noen uker nå. Og urtene mine lever! Jeg har testet denne med butikkjøpte urter, noe av det vanskeligste å holde liv i, spør du meg. Men nå har flere av urtene vokst ut fra åpningen på toppen og stortrives. Så gøy!


LED-lys og beskyttelse fra vær og vind i et fuktighetskontrollert miljø gjør at vi kan nyte det som virkelig er en hverdagsluksus, nemlig friske urter på maten hver dag. Man kan visstnok dyrke urter i den også, og det skal jeg prøve utover høsten.


Så den idylliske drømmen om urtehage fikk en litt annen utgang enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet. Men det viktigste er at tilgangen er der. Og at jeg fremdeles kan høste urtene iført flagrende gevanter.

Fin dag til dere!

mandag 25. august 2014

Midtstuemekking

Er det ett rom i huset vårt som virkelig har fått lide under min forandringstrang så er det midtstua vår. Midt mellom kjøkken, stue og gang med trapperom ligger den. Sårbar og lett tilgjengelig for fingre som klør etter å flytte på puter, spikre i veggen, dra potetkasser fra det ene hjørnet til det andre og sette gamle hjortegevir og flasker til pynt i vinduskarmene.


Men nå (jada, jeg har tastet denne setningen før) stemmer det. Dagsenga har blitt flyttet inn mot veggen, og sittekomforten er en helt annen. Før satt vi med vinduene i ryggen, og dermed også utsikten. Nå lener vi oss godt inntil veggen og kan kikke ut på fjellene og jordene utenfor. 


For øyeblikket er dette mitt definitive favorittsted i huset, og mye kan tyde på at mann og barn er enige. Det er stor kamp om kvadratmeterne her om dagen. Som regel ender vi i en god klynge alle sammen. Helt til venstre er det også en gammel peis, så alt tyder på at høstens kosekrok er sikra. 


Loppis-Luxo-lampa klamrer seg fast i vinduskarmen og får følge av saftflasker, nyere vaser og løv fra hagens blodlønn. 


Pastellene henger fortsatt med hos meg, som de har gjort de siste seks årene, men jeg har blitt mer og mer glad i jordtoner. Og jeg synes de fungerer sammen. Jordtonene tøyler pastellene og sørger for at det ikke blir for søtt. Så får vi se hvor lenge pastellene får leve (gigaloppis den dagen jeg er lei)


Nå skal jeg prøve å la midtstua hvile litt. Og det samme skal jeg; her i dagsenga.

Ha det fint, kjære lesere!