tirsdag 29. juli 2014

Sukkersøt velkomst

Bugnende erteblomster med tykke, sødmefylte belger ønsket oss velkommen hjem etter to uker på ferie. 


Ryggen er fremdeles solbrent, sandkornene masserer stadig hodebunnen og minnene etter en helt fantastisk sørlandssommer sitter klistra med superlim på netthinna, men allikevel er det så godt å komme hjem.  


Sommeren føles på hell, det er nesten så jeg lengter til klare høstdager. Men den lengselen skal jeg skyve fra meg i kveld, da jeg skal nyte min siste sommerferiedag. Og kanskje lage honningglaserte sukkererter. Ja, det skal jeg.


Men først må jeg ut å plukke nye sukkererter. Disse på bildene ble nemlig uforklarlig spist opp mens dette blogginnlegget ble laget.

Ha en knasende søt dag!




søndag 13. juli 2014

Sommer i en kopp

Dette er ting vi lever på om dagen...





… Vi trenger i grunn ikke mer.



lørdag 12. juli 2014

G A N G

Juli tar meg og river meg bort fra Mac, innetid og blogging. Har du prøvd å blogge utendørs i steikende sol? Jeg har, og det eneste jeg ser på skjermen er mitt eget svette ansikt. Med 30 varmegrader utendørs kan det bli uutholdelig, spesielt for de små. Så etter en maleøkt ute på plenen i går trakk vi inn i skyggen, inn i gangen og bort fra sola for en stakket stund. 


Med maling på hender og ansikt står sola mi og viser frem den "nye" trekassa.


På veggen møtes gamle og nye generasjoner, både fra min og mannens side.

"Walking, I am listening to a deeper way. Suddenly all my ancestors are behind me. Be still, they say. Watch and listen. You are the result of the love of thousands" (-Linda Hogan)



 Fornøyd malejente.


Den gamle biedermeiersofaen kjøpte morfar på auksjon. Et fint minne om en morfar som ikke lenger er her.


Nettet passer biblioteksjefen ypperlig. Det er kjøpt hos Norway Designs Trondheim.


Dette blir mitt bidrag i NIBs juliutfrodring der de utfordrer oss til å vise personlighet i gangen.

Med en sofa som har reist langt og vært med på mye, en hjemmelaget trekasse, nettet som sier noe om jobben til vi som bor her og dongeriskjorten som nesten alltid er på (i en eller annen variant) synes jeg gangen gjenspeiler oss. For ikke å snakke om de to tullene, som jo er en høyst personlig bestanddel av hjemmet vårt. Det viktigste vi har.

God helg alle sammen, håper ikke varmen setter dere helt ut!



torsdag 3. juli 2014

Nå. Akkurat nå er sommeren her. Akkurat nå, i dette åndedraget. Og i dette. Og dette.


Akkurat nå leser jeg det som blir mine sommerbøker i 2014. Akkurat nå lages de minnene vi skal snakke om resten av livet. Disse tingene vi gjorde den sommeren for alle disse årene siden. Sommeren 2014.


Akkurat nå nyter vi bærene som har vokst seg saftige på norsk sol. Du kjenner det, ikke sant? Smaken av sol.


Akkurat nå kjenner vi hvordan varmt gress føles under bare føtter. Dette som virker så fjernt når de samme føttene pakkes inn i ull og tunge sko om bare noen uker.


Akkurat nå, denne sommeren, er denne vesle hånda liten. Noe som etterhvert også vil kjennes fjernt. Derfor nyter vi og klemmer ekstra hardt når vi leier. Snart så stor.


Akkurat nå, i dag, startet ferien. Ikke lenger bare forventninger, men faktisk ferie.


Akkurat nå skal vi være sammen. Hver dag, hver time.

Så fint å tenke på.


søndag 29. juni 2014

Om å omgi seg med mindre


Vi har besøk. Sist gang de var her var for nøyaktig ett år siden.


"Så lite ting dere har her nå. Har du skrelt bort?" 

                         

Ja, jeg har skrelt bort. Noen ganger, når jeg føler at tingene eier meg, så tar jeg bort.  Lar bare det som gir meg noe få bli igjen. De tingene som minner meg om noe, eller noen. Bildet fått av en god venn, som minner meg om henne. Puta jeg kjøpte på Blogg bliss-turen, denne ullrektangelen som minner meg om nye bekjentskaper, smil og hetebølge i Køben. Eller puta jeg vant, den gangen så mange stemte på mitt bilde og min styling. Den puta gjør meg g l  a d. Og litt stolt. Og telysstakene fra ei som er hjertet mitt nær. Ei lampe fra den gang vi var på loppemarked, hele gjengen, den gangen vi spiste sjokoladekake i et klasserom og drakk saft fra pappkrus.


Eller som her, i stua vår. Det rufsete, slitte, egentlig altfor høye bordet som vi fant i kjelleren her. Krakken som også stod gjemt i en kjellerkrok. Skolestolen jeg fant på bruktbutikken og som jeg har malt selv. Pærevasen fra Ment, fått av forloveren min. Hun som kjenner meg.



Og vinballongen fra pappas kjeller. Fem stykk dro han opp fra den gamle kjelleren hjemme, til hvinende fryd fra dattera.



Og Ment-koppen, fått fra snille damer. Den står på toppen av rablerier laget av husets to kreative småfrøkner. En blå blyant på avveie, en perfekt sirkel laget av en treåring.

Det å omgi seg med mindre. Omgi seg med minner. Det er fint.

Og dette er stua vår nå. 






fredag 27. juni 2014

Uplanlagt bonushelg

Denne fredagen skulle starte med kidnapping av mannen på jobb. Men en kjedelig rygglåsning hos samme mannen stokket om på helgeplanene. Heldigvis.


For lang kjøretur til Bergen, ble byttet ut med to madrasser på verandaen. Iskaffe og yoghurtnøtter i bilen, ble byttet ut med hjemmelagde scones og norske jordbær i sola. Den fine bilsamtalen, den vi er så god på, ble like fin hjemme i eget hus.


Sushilunsjen ble byttet ut med tacofredag med to små jenter som endelig fikk være med på mamma og pappas årelange tradisjon. Flettede hender som mimret om studietid, forlovelsestid og planleggingstid mens de vandret over Torgallmenningen eller i smugene i Skuteviken ble byttet ut med førti tær krølla sammen i sofaen, under ei dyne og et prikkete pledd, samlet om en animasjonsfilm som var så skummel at hender allikevel ble flettet. 


Middag på  Colonialen ble byttet ut med snacks i sofakroken, en gitarklimprende mann, en bloggende frue. 


Og vi skal ha hele helga sammen, alle fire. Her, i denne sofakroken, og på verandaen og inne i teppehytter og ute i hengekøya og rundt kjøkkenbordet. 

For en bonus.

God helg! Og god bedring til mannen min… 

tirsdag 17. juni 2014

Ment for meg

Sponset

Samlingen min av vakre Mentprodukter blir stadig større, og alle minner meg om fine mennesker, gode stunder, en spesiell anledning. Som kråkebollen jeg fikk av NIB-jentene da de var førstemann ut til å prøve pallesenga på gjesterommet. Eller sukkertøyskålen jeg fikk av et godt vennepar, første gangen de besøkte oss i vårt nye hjem. 


Den lille pærevasen fikk jeg av min beste venninne til jul, og den store pærevasen av gode venner i bartebyen. Det lønner seg å rope høyt om hva man liker. Og jeg har ropt høyt om Ment.


Jeg husker det aller første Ment-produktet jeg så. Den fineste lampa, i porselen med malte trekuler. Forelskelsen var umiddelbar. Og den er her stadig.


Så skjøre. Samtidig robuste. De har blitt veltet, brukt som godteskål til to lørdagsbarn, de har rommet blomster, kaffe, hverdagsgleder.


Og nå har samlingen blitt større. Fire kopper har kommet hjem. Ment for kaffe tidlig om morgenen. Ment for hygge. Ment for meg.


Gjennomfarget porselen, glasert på innsiden og halve utsiden, silkemyke å holde i, romslige. Perfekte.


Fargene blander Ingvild og Sidsel selv, så hver produksjon blir unik.

Unikt vakre.

Jeg fortsetter å rope, fortsetter å forelske meg, fortsetter å heie på driftige damer som har fulgt en drøm.

Inspirerende til tusen!