onsdag 27. februar 2013

På en rosa sky

Hyyyyl, jeg VANT NIBs utfordring Tid for kontraster!


"Svever du på en rosa sky nå?" spurte mamma da hun ringte i går. Da hadde jeg nettopp gjort det motsatte og gått en liten tur på glattisen. Midt under fullmånen og med millioner av stjernevitner leste jeg annonseringen av vinneren (MEG!) inne hos NIB og både lo og gråt litt for meg selv. Overveldelsen var stor! Og den bare fortsatte over alle tilbakemeldingene og gratulasjonene på instagram og bloggen i går.

Dette er skikkelig stort for meg og jeg er takknemlig og ydmyk for alle som har stemt. Det er på grunn av dere at jeg får reise. Tusen, tusen takk! Jeg skal be dere på kake alle sammen.

Tenk, jeg skal få komme hjem til Tine K. Har dere sett det hjemmet eller? Jeg sier som NIB-jentene selv har sagt det: "jeg dævver. Sykt!"

Kom mai du skjønne milde!

Ha en god midtuke og velkommen alle nye følgere både på bloggen og på instagram! I dag bare smiler jeg. 



mandag 25. februar 2013

En eske full av keiserlige skatter


Da jeg fremdeles var storbyjente og da jeg fremdeles jobbet på det som må være Oslos hyggeligste arbeidsplass, kom det plutselig en dag en strålende, kjekk mann inn døra. Med seg hadde han gulrotkake, blomster og et vinnende smil. Han var en sånn type du umiddelbart blir glad i og selv om vi bare snakket sammen en times tid føltes det som jeg hadde kjent han mye lenger. Det var mitt første møte med Himmelgutten.


Noen måneder senere kom atter en gang en herremann inn døra. Like kjekk, like strålende og jammen meg like hyggelig som den forrige. Stilsikker og gjennomført i alt fra hårsveis til sko. Med en karakteristisk tversoversløyfe til å toppe det hele, kom han med ermene stappfulle av dekoratørtips og triks. Sjefen min og jeg stod å måpte mens han forvandlet butikken til et estetisk paradis. Mitt første møte med Dekoratøren var absolutt ingen skuffelse. En stund etterpå kom bloggen til disse herlighetene av noen gutter på banen og tok bloggland med storm. Hvor kult er det ikke med gutter som blogger om interiør? Avhengighetsskapende, kreative og innholdsrike tekster, fine bilder- samt et interiør jeg aldri har sett maken til - ja, takk.

Og i november i fjor viste de driftige guttene til stort mot og lanserte nettbutikken Keiserens nye. Jeg husker jeg satt i spenning da de avslørte leverandørene, en av gangen, og det var ikke få ganger hjertet gjorde et ekstra hopp. Bloomingville, Broste, Kähler, Isak, Bungalow, happy lights, Liebe, Anne Black blant flere. Jeg visste med en gang at denne nettbutikken kom til å bli et fast stoppested for meg. Og det føles innmari bra å heie litt ekstra på Dekoratøren og Himmelgutten, som fulgte drømmen og tok et steg inn i det usikre. 


Dere som følger meg på instagram kunne se at jeg hentet en stor pakke fra keiserne på lørdag, men dere fikk ikke vite innholdet. I esken lå dette sukkertøyet av en vannkoker fra Plint, som bare måtte bli min. Her i huset er mint en gjennomgangsfarge, så da kunne jeg ikke være dårligere enn at dingsen som besørger mine daglige tekopper også får ikle seg temafargen.


Er den ikke fantastisk fin? Formen og fargen er begge to hjertelig velkomne i hus. Med i esken var også to kjøkkenhåndklær fra Bungalow som matcher putene jeg har kjøpt i samme nettbutikk. Jeg er stor fan av Bungalows tekstiler som er håndtrykket med treblokker. Ekte håndverk liker man.


 Jeg er te-menneske til tusen, og er designet i tillegg fint klarer jeg rett og slett ikke la være å kjøpe nye bokser og pakker med te. Jeg har tilegnet en stor skuff til bare te på kjøkkenet og det sier vel sitt.  Mellow moments fra Darling Clementine kiler smaksløkene dine med sitron, pasjonsfrukt og kiwi, og den smaker akkurat så godt som den høres ut. Keiserne har også herlige delikatesser og de snille guttene hadde pakket med en deilig bringebærmarmelade til meg. Den smakte nydelig på scones i dag tidlig.

Morsom bruksanvisning for å lage den perfekte teen fulgte med pakken fra Darling Clementine.

Vil dere være med i heiagjengen min og klappe guttene fremover må dere besøke Keiserens nye. Det kommer i allefall jeg til å gjøre igjen fortere enn dere aner.

Her lages det mat til den store gullmedalje i dag. Økonomiavdelingen i Moods of Norway gjester huset og de er sultne. Kasparas olivenboller står til heving og det er godt å vite at man i allefall har ett sikkert kort i ermet. 

Ha en strålende start på uka folkens, jeg har på følelsen at det blir en bra en!










torsdag 21. februar 2013

Morgenstund

Mamma og pappa har en film fra familieferien vår til Rhodos i 1997. Kanskje det var da dokumentasjonstrangen min ble vekket til live, for det er ikke få øyeblikk fra den turen som ikke er festet på film. Og filmen begynner klokka tre på natta. Klokka tre på natta ved et kjøkkenbord. Der sitter jeg, tretten år, i morgenkåpe, med tekopp, avis og brødskive med salatblader, ost og paprikapynt. 


Jeg stod heller opp en halv time før jeg måtte for å få i meg en god frokost. Jeg skal ikke skryte på meg å stå opp halv fem for å rekke frokost fordi døtrene mine har en innebygd klokke som sier at dagen begynner før hanen galer, men gleden over en god frokost er fremdeles sterkt tilstede.


Derfor gumler jeg i meg noen halvspiste skorperester med kaviar mens jeg smører niste til jentene, og nyter min egen frokost i lange drag når de har dratt i barnehagen. Helt alene, med p3-Ronny eller Wenche Andersen som bakgrunnsstøy, alltid med lesestoff, alltid med tente lys, alltid med en kaffe, alltid med pynt på brødskiva eller knekkebrødet. 


Og alltid veldig glad for å kunne starte dagen på en rolig måte.


Det gjelder å gjøre det beste ut av det, ikke sant?

Med dette innlegget kaster jeg meg ut i ekstrautfordringen til NIB denne måneden, der de spør hva som er vårt fineste morgenøyeblikk. 

Nå er dagen godt i gang, og jeg håper det er en god en for dere alle sammen!







tirsdag 19. februar 2013

Kjøkkenet vårt

Jeg har en kompis. På fredagene har han fri fra jobb og da gjør vi helt normale venneting som å kjøre to timer for å kjøpe gamle skoleplansjer, stikker på Mc Donalds i Ålesund og er så kvalme i bilen hjem at vi sverger at vi aldri skal spise søppelmat igjen, sitter på kafè eller henger ut på Felleskjøpet (jada, en temmelig bra butikk)


Denne kompisen er flink til å ta bilder, så forrige fredag fòr han rundt i huset vårt og knipset. Jeg fikk prøve jeg også, men pådro meg nesten senebetennelse av de tunge linsene. Manualer må kjøpes inn før jeg hiver meg på så fancy utstyr.


De kraftige tømmerveggene tar såpass mye plass i rommet at vi valgte bort overskap for å få mest mulig luft. Snart er våren her og da kan vi trippe ut verandadøren og ut på plenen.



Her kan dere såvidt skimte toppen av peisen vår. Den gir en lunhet til rommet og binder sofadelen som er bak kjøkkenøya fint sammen med kjøkkendelen. 


Jeg er glad i kjøkkenet vårt og det var fint å få det festet til linsa av en dyktig fotograf. Hva skal vi gjøre neste fredag, Ole? Kjøre motosykkel eller hekle?

Jeg benytter sjansen til å T A K K E for alle fantastiske kommentarer som har strømmet på etter finaleplassen i NIB-utfordringen. .Jeg har sagt det før, men sier det gladelig igjen, dere er de fineste leserne på jord. Lykkerusen over finaleplassen har ennå ikke lagt seg og det er fremdeles mulighet til å stemme på din favoritt HER.

En varm klem til dere



søndag 17. februar 2013

I NIB-finalen!

Kjære, fine lesere, i dag kiler det i hele kroppen. Jeg er nemlig èn av ti finalister i NIB sin utfordring Tid for kontraster. Målløs og lykkelig og mildt sagt overrasket. Jeg er realist og forstår at dette er et svært trangt knappenålshull å smyge seg gjennom. Jeg konkurrerer mot bloggere som har flere tusen lesere enn meg, men jeg håper allikevel at mine trofaste, gode lesere kanskje vil forære meg en stemme eller to. Vet dere, det hadde gjort meg så glad, så glad.

Med dette bildet er jeg èn av ti finalister. Hurra!

Har dere fått med dere premien? En reise til Odense for å besøke Tine K. En drøm. Kanskje dere hjelper meg til å komme litt nærmere drømmen?

Ta en titt HER for å se alle de utrolig flotte bidragene, og stem på det dere liker best.

Puh, dette er så gøy!

God søndag alle flotte folk!

fredag 15. februar 2013

Stygt og fint




Her i huset. Larver, amøber, gigantiske fluer. Kyllinginvoller, kjertler, brusk og bein. Stygt og fint. Gamle kofferter som står klare i gangen, sånn i tilfelle det skulle bli østlandsretrett på meg. Vinballonger som er tørrlagte. Edle dråper er byttet ut med tørre kvister. Melkeflasker uten melk og hyssing uten funksjon. Jeg kan jo se hvorfor ikke alle forstår interiøret mitt. Men JEG liker det rare og det fine som ikke har en funksjon. Utenom å være spennende for øyet.

Får dere noen gang rare, fine, slemme, sterke meninger om interiøret deres? Og bryr dere dere om hva andre mener?

Ah, det er fredag, kjenner dere det? God helg alle sammen!




onsdag 13. februar 2013

Krypende tapeter og oppusingstabber

- Det ser ut som onde slanger som kryper oppover veggen.

Jepp, det var den spontane uttalelsen til den første personen som så rommet til minstejenta ferdig tapetsert.

Blå tapet med brunt mønster slo tydeligvis ikke an hos alle. Tapetet hadde kommet opp på veggen inne i en liten krok på rommet, og jeg hadde hele tiden vært fast bestemt på at jentene mine, nei, de skulle ikke bli tatt av rosatoget og kjøres avgårde til prinsesseland før mora bestemte seg for det (sier jeg, som elsker rosa) Men jeg fikk ikke sove på grunn av det tapetet, og det er lett å velge søvn fremfor tapet. Så det gikk som det måtte gå. Maling ble kjøpt og kroken ble lys lilla. 





Dette var (foreløpig) den største bommerten vi gikk på da vi pusset opp, og det må man igrunn være fornøyd med. Kjipt å kjøpe et helt kjøkken som ligner en ond slange liksom. 

Jeg har fortsatt igjen en rull med det herlige tapetet hvis noen skulle være interessert.

Ha en fin lillelørdag alle sammen!



mandag 11. februar 2013

Vandreblomster og vårfølelse


I et par innlegg under her viste jeg stolen som har blitt en vandrestol. Den flytter rundt og brukes der vi er. En gang slår den seg nok til ro. I helgen har vi hatt vandreblomster også. Skjønne anemoner som har flyttet seg fra loft til stue til kjøkken. Vi tar de med oss der vi er. Fordi de gjør oss glade.



Og vi spiser frokost med fantastisk utsikt til fjellene, går ut for å ake kjelke i tunet, går inn for å spise boller. tar med oss blomstene til stua, spiser marsipankake fordi det er morsdag, tar med oss blomstene tilbake til kjøkkenet, lager hytte under bordet.


Og hu mor sjøl blir noen hakk lysere til sinns (som er nokså lyst fra før) av å se dagslyset flomme inn vinduene. Det skal bli så fint å oppleve vår første vår i dette huset.

Men først, en ny uke i februar er i gang, la det bli en god en!

GOD UKE TIL DERE!

fredag 8. februar 2013

Kjære arkja

Vi har et rom på loftet som heter arkja. Ja, det heter arkja, enten du er stryning eller østlending. Hvis jeg prøver meg på et lavmælt "arken" høres det utrolig malplassert ut. Men det er altså arken på huset, eller arkja, som vi nå har blitt enige om at det egentlig heter.


Dette er et rom jeg har kranglet med en stund. Vi var bestiser i begynnelsen. Da huset stod ribbet og hele førsteetasje manglet gulv, kunne jeg rømme opp på arkja og holde hender med henne. Hun er nemlig uberørt og i original 1880-tallsinnpakning. Hun var mild og varm og ekte når alt annet var kaos.


Men når alt var klart og vinterstormene herjet, ble plutselig arkja ugjestmild og hard. Veldig mørk og vanskelig å ha med og gjøre. Stakkars arkja, hun har vært gjennom mye. En etnisk periode, med mange marrokanske lykter, fat i banket sølv og lassibeger. Hun har vært svart/hvit, streng og stram. Hun har vært lagringsplass for overskuddsputer og så ut som et av før-bildene i programmet til Trinny og Susannah.


Mye av tyngden som arkja har båret på skyldes et gammel bord som jeg har fått av mormor. Et utrolig vakkert bord som jeg er veldig glad i. Men det ble for dystert for arkja, og i går kveld fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve et annet, lysere bord. Og da, da var endelig jeg og arkja tilbake der vi startet. 


Hun ble lysere, varmere. Ja, hun ble så fin at jeg måtte ut å skaffe henne blomster. Skjønne anemoner som får lyse opp fredagen.

Det er et kontrastfylt rom. Tømmervegger og grove gulv fra 1880. Ny, stram sofa, hvite lister og hvitt tak med bjelker. Et gammelt, slitt bord funnet i kjelleren. Her får retrogleden blomstre og på det nederste bildet kan dere skimte en kul femtitallslampe i bakgrunnen.  Farger og striper skaper herlige kontraster og bringer våren inn i rommet.  Med dette bidraget er jeg med i utfordringen "tid for kontraster" inne hos NIB.

Her trives jeg bare bedre og bedre.

Ha en fantastisk helg!

tirsdag 5. februar 2013

Eccostolen

Jeg var et bortskjemt barn som liten. Bortskjemt på omsorg, på kjøring til og fra ridekurs, bortskjemt på naturopplevelser og fjellturer. Bortskjemt på trygghet og tak over hodet. Men hva betyr det for ei som er fjorten år og mest av alt i verden ønsker seg Buffalosko og Miss Sixty-bukse med glidelås på rumpa? 


Men mamma og pappa var ikke nådige. Jeg fikk ikke alt jeg pekte på (og hurra for det). Jeg tror nok tilliten ble brukt opp den gangen jeg var tretten år og fikk penger for å kjøpe 17. mai-antrekk på egenhånd. Kan ikke huske å ha sett et eneste 17. mai-bilde fra det året. 

Men på et punkt hadde mamma og pappa åpen lommebok. Vindtette jakker, anorakker, goretexbukser og Eccosko. Ja, ville jeg ha nye, freshe Eccosko så skulle det i allefall ikke stå på dem. 


Og i helga fant jeg stolekvivalenten til Eccosko. Vi hadde storfint besøk av mamma og pappa og da er en liten runde i Stryn sentrum obligatorisk. I dèt vi gikk inn døra hos herlige To Damer Interiør kommenterte jeg denne stolen fra Bloomingville. "Den tar vi", sa pappa før vi hadde kommet innenfor dørstokken. Og før jeg hadde rukket å protestere var jeg den heldige eier av denne råfine stolen. 


Videre inn i lokalet så jeg noen hyller fra Bloomingville og sa vel et knapt hørbart "disse var tøffe". "Vi skal ha de hyllene også", sa mamma og pappa før jeg hadde gjort ferdig setningen. Denne gavmildheten gjorde at jeg nesten ikke turte å kommentere mer av det jeg så. Men plutselig hadde jeg liret av meg et kompliment om printet som henger over stolen på disse bildene. Vips, ned i posen. Det endte med at jeg måtte ta beina på nakken å løpe, jeg ville jo ikke ruinere mine kjære foreldre, som tydeligvis var i Eccoskoenes interiørmotstykke. 


Med disse bildene av tømmervegger mot hvite dører, med paljettputer mot strikk og skinn, med varme flammer innendørs og snødekte fjell utenfor prøver jeg meg i denne månedens spennende utfordring hos NIB med temaet "tid for kontraster". For flere flotte bidrag, ta en titt her.

Nå skal jeg smi mens internettjernet er varmt og kose meg med en real bloggrunde.

Ha en fin tirsdag!