Marsipan og smilefjes

De beste på besøk

2012-03-08T20:07:00.000+01:00

Jeg har de beste folka rundt meg om dagen, kommet langtveisfra for å pleie det sterkeste vennskapet. Fine dager. De fineste.

Snart er det helg, nyt!

Vinn kjærestefotografering

2012-03-05T22:34:00.002+01:00

Jeg har en fetter. En fetter som er velkledd, og kjekk og veldig fin på alle mulige måter. Men det fetter Åsmund er aller flinkest på, sånn utenom å kle seg, er foto.

Foto: Eva Helene Storm Hanssen - Moment Studio

Åsmund liker ekte mennesker og ekte øyeblikk, og han er en mester i å fange dem. Ta en kikk her å bedøm selv.Det er noe i bildene til Åsmund som får deg til å høre lydene, kjenne luktene og føle stemningen. Og det er en kunst å få til. Han har vært lærling hos anerkjente Moment studio, og etter at han fikk det forgylte fagbrevet i hånda står han nå på egne bein, med kameraet i den ene hånda og det berømte ungdommelige motet i den andre.

Da vi var en uke på Mallorca i sommer for å feire kjærleiken mellom to av de fineste folka jeg kjenner, var vi så heldige at Åsmund var med. Er det noe jeg vil anbefale folk som skal gifte seg så er det å ha med en fotograf under hele dagen. Åsmund smøg seg rundt og fanget øyeblikk der vi ikke var klar over at vi ble fanget av linsa. Han liker det best sånn; de dokumentariske bildene som viser ekte smil, ekte tårer og ekte kjærlighet.

Den flotte broren min og vakre Silje.

En sommerdag for to år siden sprang Åsmund, Rasmus og jeg rundt i Botanisk hage i Oslo, klatret i trær det viste seg at vi ikke fikk lov å klatre i, flettet hender (iallefall to av oss) og knipset blinkskudd vi i dag er så glad i. Åsmund fikk fanget meg og Rasmus en fin sommerdag. Vi to, unge og glade, i sola, sammen.

Og nå, kjære lesere, vil Åsmund gi en av dere sjansen til å vinne en kjærestefotografering og gavekort til etterbestillinger (verdi 5000 kr - 2500,- for fotograferingen + 2500,- til etterbestillinger), eller tilsvarende rabatt i verdi på bryllupsfotografering. Fotograferingen kan foregå hvor som helst, men om det skal være utenfor Oslo eller Akershus vil det komme et tillegg for reise. Trekning for konkurransen blir 15. mars.

Konkurranseregler

Vi vil gjerne høre din begrunnelse for hvorfor akkurat du og kjæresten din skal bli de heldige vinnerne. Skriv en kommentar til dette innlegget. Denne delen er obligatorisk for å delta.

Du kan få tilleggslodd for å:

1. Linke til denne konkurransen, samt nettsiden til Åsmund på din egen blogg. Bruk bildet nederst i innlegget.

2. Legg deg til som følger her på Marsipan og smilefjes.

Og dette er ikke noe krav, men hvis du vil like Åsmund sin side på Facebook, så synes han det er veldig hyggelig.

Jeg lover dere, det blir så fint og flott at dere aner ikke. Grip sjansen!

Takk Ole:)

Kan grønt bli skjønt?

2012-03-04T23:10:00.000+01:00

Snart er barnerommene klare for maling, tapet og etterhvert innredning. Barnerommene skal være et fargefrodig, lekent og kreativitetsutfoldende sted, og her er jeg ikke redd for å bruke farger og mønstre.

Ingen av mine jenter er typiske rosajenter, så kanskje grønt kan være skjønt på barnerommene?

En kjapp tur innom for å ønske dere alle og enhver en fin start på uka. Snart skal en av dere få lov til å vinne en fantastisk premie, bare fordi dere er så flotte. Stikkord: foto og kjærleik. Følg med.

Nyt ukestarten!

På skattejakt i Gamlehuset

2012-03-02T14:01:00.001+01:00

Huset vi snart flytter inn i har lenge blitt kalt Gamlehuset. Dette tror jeg vi kommer til å fortsette med også etter at vi er på plass. I vårt nyoppussede, gamle Gamlehus. Her om dagen var jeg på skattejakt i Gamlehuset. Flere rom og kott bugner av gamle ting, og nå er vi der at vi må bestemme hva som skal få bli og hva som skal gis bort eller kastes.

Dagen blir rett og slett ikke bedre for meg enn når jeg kan omgi meg med gamle skatter, skrot og, sikkert for noen, søppel. Jeg var et par timer alene i huset som snart blir vårt, og det føltes bra. Jeg kan være litt husredd, men i dette huset følte jeg meg trygg, selv uten elektrisitet og med vinden som ulte utenfor. Et godt tegn.

Nydelig, blå Figgjo-terrin. I perfekt stand, uten en skrape. Bare litt støv etter mange år uten annen funksjon enn som fyll i et skap. Heretter skal den få komme frem fra glemselen og brukes.

Et gammelt bilde av gården. Kanskje det skal få henge i gangen å minne oss om at vi er en del av en større historie på denne gården. Dette huset har rommet mange mennesker, og nå er det snart vi som skal få låne veggene og gulvene og taket for en stund.

Gamle kniver i en liten skål. Disse kunne ikke gå til spille.

Hei, deres høyhet! Hyggelig at dere ville bo her sammen med oss. Kjempekul, spør du meg. Ja, takk til denne.

Flotte Märtha skal selvfølgelig få pryde en vegg.

En gammel lommebok som har den fineste patina. Har før rommet noen daler, nå rommer den to møll og mange minner.

Fint. Tenk om man kunne brukt slik bestikk hver dag. Det skal jeg gjøre når vi flytter inn.

Jeg åpnet en gammel skjenk og fant dette serviset. Og ble litt blank i øynene. Bestemor, som var det godeste mennesket jeg noensinne har kjent, hadde dette serviset. Det minner meg om fiskesuppe og hjemmelagde kjøttkaker. Og når jeg så det kunne jeg kjenne lukten av brødet hun bakte, som jeg aldri har smakt maken til. Selvfølgelig måtte dette få bli hos oss.

Ved siden av bestemorserviset stod et annet komplett servise, med suppeterinner, fat i alle størrelser og sausenebb. Ja, takk og takk som byr.

Kremt... ikke alt skal taes vare på. Denne fargefrodigheten av et tapet bekler gjesterommet, og vi tar det bort i hensyn til våre besøkende. Mistenker at Ole Lykkøye snur i døra om han blir møtt av dette.

Men lampen på samme rom får bli. Synes den er så vakker.

Et lite rom er fylt opp med gamle duker og sengetøy og stoler. Den mintgrønne er allerede klar til å brukes.

Blått og fint. Kanskje på et barnerom?

I kjelleren er det flere skatter. Gamle trau, bord og krakker. Og en fin maskin til å rulle duker. Kanskje det blir den nye hobbyen?

Innerst i kjelleren der det nesten ikke er noe lys står en gammel komfyr. Drømmen hadde vært å integrert denne i det nye kjøkkenet. Eller kanskje i utestua vår som vi en gang skal bygge i hagen.

Gamle kakebokser som bestemora til Rasmus en gang gjemte krumkaker og annet godt i. Ja, det er nemlig bestemoren og bestefaren til Rasmus sitt gamle hus vi flytter inn i. Rasmus har mange minner til flere av tingene vi leter frem, og det er fint å kunne ta med noen av disse tingene inn i vår nye hverdag. Gammelt møter nytt, ingenting slår sjarmen av denne kombinasjonen.

Dette var bare brøkdelen av hva jeg fant inne i Gamlehuset. Det er blant annet et stort kott fylt med gamle kister og nattbord og vaskeservanter og stoler. Jeg klarer nesten ikke vente med å få de frem i lyset.

GOD HELG, GODTFOLK!

Lykka kjem rekandes på ei fjøl

2012-02-26T20:21:00.000+01:00

En av de bedre søndagene i Stryn. Stor drivvedfangst (derav overskriften) og kakao. Ostekake og mandelkjeks. VM-gull i familien. Pizza og armskrok venter.

FIN SØNDAG

Kjærlighetsdommer med hang til grove scones

2012-02-24T10:48:00.000+01:00

Deilig fredag! Besøk av herlige Jannicke i går kveld begynte med thaimat, gikk over i latterkramper og endte med overnatting. Jeg elsker mennesker som er impulsive nok til å gjøre sånne ting. Dagen i dag begynte med halvannen times lang frokost, masse kaffe og scones. Og en kropp som er fylt med deilig energi. Det skjer masse gøy om dagen. Jeg har begynt på skrivekurs, ting begynner å komme på plass i huset og jeg får gjøre mange spennende ting. Som å være dommer i Øyeblikks fotokonkurranse. For en ære! For en glede! Så nå skal jeg rigge meg til i sofakroken, kose meg med bilder fylt av masse kjærlighet, drikke kaffe og plukke ut det jeg mener er de fem beste bidragene. Og jeg skal velge med hjertet.

Og for dere som har lyst på en oppskrift på det jeg synes er verdens enkleste frokost eller lunsj. Her kommer mine grove scones med yoghurt:

4 dl hvetemel, siktet

4 dl hvetemel, sammalt grovt

1 dl vann

150 g yoghurt naturell

3 ts bakepulver

1/2 ts salt

100 g hasselnøtter, hakket grovt

100 g mandler, hakket grovt

50 g rosiner

Elt sammen det tørre, ha i nøtter og rosiner. Tilsett yoghurt og vann og kna sammen. Ha i mer mel om nødvendig. Fordel deigen i 8-9 emner som klemmes litt flate. Stekes i ti minutter på 250 grader, midt i ovnen.

Nå er det helg. Nyt, kos dere og smil masse!

Et øyeblikks kjærlighet

2012-02-20T21:03:00.000+01:00

Det har vel aldri skjedd at jeg legger ut to innlegg på bloggen på samme dag. Og det er sjelden jeg hiver meg på konkurranser. Langt sjeldnere fotokonkurranser. Men bloggen Øyeblikk som flinke Stine og Marielle driver har en finfin konkurranse på gang der man skal vise et bilde av kjærlighet, og nettopp denne konkurransen fikk meg til å gjøre flere sjeldne ting på èn og samme dag. Som mange av dere vet så er jeg en sucker for kjærleik, ingenting i verden driver meg mer enn nettopp det, så her er mitt bidrag i konkurransen:

Mitt uredigerte bidrag, som jeg ikke aner om er bra eller ikke for den som ikke er subjektiv. Men jeg husker følelsen, og den var så fin. Med masse kjærlighet i.

Jakten på en plansje

2012-02-20T10:42:00.000+01:00

Første gang jeg virkelig gikk inn for å jakte på skoleplansjer var på en danmarkstur for fire år siden. Jeg hadde instruert mannen nøye på hvordan disse skulle se ut og selv hadde jeg iført meg full jaktmundur. Her skulle flere bytter nedlegges. Trodde jeg. Men det skulle vise seg at plansjejakt er vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg.

Vi kom tomhendte hjem fra turen, men jeg visste råd. En familievenn jobber som inspektør på en skole og jeg tok en telefon til han. "Vi er altfor flinke til å kaste." Kaste!? Kaste slike gamle, vakre skatter? Den dagen var jeg skoleplansjenedstemt. Men da han kom med et enormt afrikansk kart ble gnisten igjen tent og jeg tenkte at det fremdeles var håp om å finne skoleskatter der ute.

Det siste året har jeg vært inn og ut hos forskjellige fysioterapeuter, kiropraktorer og manuell terapeuter. Mer enn en gang har jeg lagt øynene på anatomiske plansjer som jeg skulle ønske hadde fått plass i veska. Hva er det med disse informative pappplatene som fenger meg så? Det er ikke så mye det de informerer om som det estetiske som lokker meg mot disse plansjene. De har bare denne it-faktoren.

For en drøy uke siden ble jeg bedt med opp på et gammel skoleloft av en venninne her i Stryn. Et sånt loft må være det nærmeste jeg kommer himmel på jord. Vi fant en stor haug med gamle kart, sånn lettere henslengt på et gulv. Og det var plansjer der. Mange plansjer! Fra alt om hvordan en lyspære fungerer til ville dyr og merkelige amøber.

Vi behersket oss, og ned den bratte trappa balanserte hver av oss et kart og et par plansjer. Men vi stjeler jo ikke og måtte selvfølgelig snakke med rektoren før vi tok med oss det vi betegnet som rent gull. Vi stod som to tente skolelys som bare manglet det røde eplet i hånda da vi med bedende valpeøyne ba pent om å få, eller i det minste låne, de gamle tingene. Men den gang ei. De skulle visst ligge oppe på loftet å råtne bort, slik de har vært på god vei til å gjøre de siste tjue årene. Tenk for et liv disse gamle tingene kunne fått i hjemmene våre. Der ville de blitt beundret og beskuet hver eneste dag. Blitt brukt rett og slett, slik de er ment og slik de fortjener.

Denne dagen på skolen var jeg nærmere plansjedrømmen min enn noensinne. Vi var litt smådeppa i bilen på vei hjemover. Senere på dagen druknet jeg plansjesorgene i te og brødskiver med syltetøy hos en venninne. Midt i en teslurk forsvinner hun og neste gang jeg snur meg ser jeg fem vakre plansjer som ligger spredt på gulvet. "Værsågod, ta to", sier venninnen min og jeg kan nesten ikke tro hvor snill hun er.Mot meg, som hun har kjent bare et par måneder, men som hun allerede vet er en stor loppefantast og skolemateriellfrik. Mitt beskjedne totenlynne gjør at jeg bare klarer å ta en. Den dagen er jeg ekstra glad. Rart hva noen bier og en bille kan gjøre med humøret.

En ny uke er i gang, håper den blir GOD for alle

Hjertehelg med hjertevenner

2012-02-16T13:58:00.002+01:00

Den fineste ballerinaen mente at jeg var heldig som ikke hadde mulighet til å sitte foran pc-skjermen hele tiden. Vi diskuterte dette på mail, og jeg lanserte forslaget om å teste ut et teknologifritt år. Og selvfølgelig blogge om det (tihi). Men noen ganger kunne jeg ønske at nettilgangen spilte på min side og lot meg få legge ut innlegg når jeg ønsket. Dette innlegget kommer noen dager på etterskudd, men la oss late som det er mandag kveld og jeg har nettopp kommet meg til hektene etter en lang natt på bussen ved siden av en fyr som tydeligvis hadde forsynt seg grovt av ølseidelen (en helt annen historie). Helga var så fin at jeg må skrive litt om den. Sånn for min egen del. Bare sånn at jeg kan se tilbake om mange år å se, at ja, i februar 2012, da hadde jeg ei fantastisk helg i Oslo med to av de beste jentene jeg kjenner.

Klokka 7 fredag morgen fikk jeg tulle meg inn i en god dyne hos Cecilie, og våknet opp til de mest fantastiske belgiske vaflene jeg noensinne har spist. Sprø og saftige på akkurat de rette stedene. Vet det er mange som savner bloggen til Cecilie og de herligste matoppskriftene hun la ut. Kom tilbake Cecilie!

Jeg ble servert kaffe i de fineste koppene, og vi satt flere timer ved frokostbordet. Det er sjelden vare for en tobarnsmamma som til vanlig kaster i seg et knekkebrød med den ene hånda mens hun balanserer en skje med babygrøt i den andre. Jeg senket skuldrene, nøt, spiste, la planer og var sammen med ei jente jeg ser altfor sjeldent.

Vi laget rosa muffins til vår kjære, vakre brud mens vi gledet oss til alt vi skal gjøre for nettopp denne dama i året som kommer. Det er gøy å være to forlovere! Og det er gøy å planlegge bryllupet til sin beste venn som man vil at skal få en dag hun husker for livet. Tenk at vi er så heldige å få lov til å bli med på all denne moroa.

Bruden ankom byen etter en liten arbeidsdag her, og vi kunne sjekke inn på Grims Grenka. Vi ble møtt av mørke vegger, mørke gulv, mørke tak, men ble ikke mørke til sinns av den grunn. Med lys i sinnet og lyse utsikter til helga trippet vi inn på rommet vårt og var særdeles fornøyd med hva vi så.

Vi måtte selvfølgelig sjekke senga. Seng, utsikt, bad, det er viktige ting som må sjekkes omgående når jeg er på hotell. Og selv om det ble mer vugging enn hopping på meg, så bestod den testen. Og desto viktigere enn at den tåler hopp og sprett; den må tåle fortrolige samtaler, filmkikking til langt på natt, champagnedrikking og godterispising. Senga bestod med glans!

Vi kapret suiten med badekar midt i rommet og en heller avslørende dusj. Badekar er undervurdert. Det var godt med litt alenetid da de andre jentene hentet mat på fredagskvelden og jeg kunne plaske i et badekar som var så stort at jeg nesten kunne ta et par svømmetak. Luksus!

Se for en vakker brud vi har! Denne jenta skal gå opp midtgangen i en kirke i Lofoten på sensommeren, og jeg får gåsehud bare ved tanken. Kjolen er en drøm, jenta er en drøm, jeg gleder meg så det kiler i magen. Vi overrasket med champagne og muffins på rommet...

... og bruden overrasket oss med hjertevarme gaver. En lykt og et hjerte i betong. Lys og varme for et unikt vennskap og et hjerte fra hun som er selveste hjertedama.

Lørdag kick startet vi med en bedre hotellfrokost (ja takk til croissant til frokost hver dag), før vi dro ut for å gjøre byen. Rett rundt hjørnet for hotellet, til vår store overraskelse, gikk vi på inspirasjonsgull og stemningen for dagen var satt.

Cacas! Virkelig en perle av en butikk, vel verdt sjekke ut for alle bakeentusiaster og sweet hearts. Hele butikken var liksom dekket av glasur og her var det sukkersøtt fra topp til tå. Perfekt for tre jenter i bryllupsmodus.

Her hadde de et eget rom der man trolig kunne lære å lage cup cakes. En idè hvis man vil gjøre noe morsomt med jentegjengen. Vi boltret oss blant muffins, topping og hjertestrøssel helt til vi var stappfulle av kjærleik og inspirasjonsinntrykk.

Hvem sier at prikker på prikker på prikker er feil? Vi shoppet, og med min store klesinspirator Katrine med på laget så ble posene fulle og humøret på topp. Rart hva litt tøy i en pose kan gjøre.

Blodsukkeret vårt og vi var bestevenner hele helgen, og vi passet på at det aldri ble tomt og at det aldri fikk sjansen til å dale.

Jeg lot kameraet ligge resten av turen, men det var påfyll i hjerte, kropp og sjel fra ende til annen og jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har slike mennersker i livet mitt. En helg av slikt kaliber gir energi og burde vært skrevet ut på blå resept.

Neste innlegg blir for de mer interiørinteresserte av dere. Jeg har nemlig vært på tur med en venninne opp på et gammelt skoleloft. Tror dere vi fant noe? Vent å se!

GOD TORSDAG ALLE SAMMEN

Oslosavn og strynegleder

2012-02-08T21:07:00.001+01:00

"Fortell om Kaisa", sier Mathea og husker tydeligvis både Oslo og barnehagefavoritten sin. Hun er i den alderen at hun liker å bli fortalt historier. "Fortell om da du var liten jente", sier hun, og jeg forteller om da jeg var i bestemors butikk og fikk eggeglass fylt med non-stop. Men i dag er det ikke non-stop hun vil høre om. I dag er det Oslo. Og da savner mammaen også byen.

Jeg savner den lyse leiligheten med de gamle tregulvene og de brede vinduskarmene. Som det var ekstra fint å sitte i å kikke etter pappaen sin som kanskje, snart, var på vei hjem fra jobb.

Jeg savner å gå på markeder, plukke med meg gamle tallerkner og kopper, lage ting og inspireres. Det å skape og lage noe. Mørket i kjelleren har lagt en demper på akkurat denne delen av meg.

Jeg savner alt smånipset mitt, vatteppene og fargerike stoffer.

Jeg savner barnerom med lys og farger. Som ikke er vannskadet og iskalde og mørke.

Mest av alt savner jeg venner. Tør å vedde på at jeg har de fineste.

Jeg savner mamma og pappa. Og nok en gang vedder jeg på at de hører til på toppen av kransekaka.

Jeg savner å kunne ha fine ting å se på. Nå ligger sugerørene i plastemballasjen sin, innerst i en skuff. Det er mye finere å putte dem i en gammel termos og la både termosen og sugerørene få skinne litt.

Åh... jeg savner sushi.

Jeg savner å ha en liten balkong å trippe ut på. Der man kan vinke til gode naboer, drikke kakao på skinnfell om vinteren og spise frokost om sommeren.

Jeg savner å møte gode venner i parken. Sånn helt tilfeldig.

Jeg savner Birkelunden. Hvorfor kjøpte jeg ikke denne lampa?

Meeen...

Så tenker jeg på hvor fint det er å ha ripsbusker i hagen.

Hvor masse plass vi har fått å løpe på.

Hvor mange fine ting man kan se på og kjøpe i Stryn.

At vi har en bakemester hundre meter lenger inn i tunet.

At det finnes sånne steder ikke langt unna.

Og ikke minst. Huset vårt.

Noen ganger er det fint å savne. Det betyr at vi hadde det fint i vår oslotilværelse. Heldigvis er gleden over å bo i Stryn større enn savnet etter Oslo.

Heldigvis har jeg en bestevenn som ber meg med på hotellweekend og en mann som passer kjeller og barn, så i helga pakker jeg forloverbagen for å være sammen med bruden og for å få litt osloluft i lungene. Suiten på Grims Grenka venter på tre jenter som er klare for en helg stappfull med bryllupsforberedelser, hotellfrokost, kafèbesøk, gravidmage-snakk (nei, denne gangen er det IKKE meg), kjolevisjoner og gode samtaler.

JEG GLEDER MEG og kommer sikkert til å savne Stryn mens jeg er der.

Det var en gang et tre...

2012-02-07T10:39:00.000+01:00

Trær har alltid fascinert meg. Jeg liker å gå i skogen, jeg liker å plukke med meg kvister og greiner jeg finner på bakken. Og jeg liker tuntrær. Da jeg var yngre sa jeg at jeg ville bo på en gård med et stort tuntre der jeg kunne å sitte å male. Jeg så alltid for meg at jeg skulle sitte der i en hvit kjole og male mens jeg hadde mammapermisjon. La oss gå tilbake til virkeligheten. For det første kunne jeg aldri gått med en hvit kjole med de gulpebarna jeg har hatt. Og for det andre har jeg brukt deres sovetid på å sove selv. Ikke mye maling på meg gitt.

På gården vår (snart bor vi der!) stod det et nydelig tre. Jeg likte så godt det treet og har foreviget det på flere bilder. Det stod rett nedenfor huset vårt, og jeg gledet meg til å fortelle Mathea og Anna at akkurat der, foran det store treet, stod mamma og pappa og tok bilder rett etter at de hadde blitt mann og kone.

Jeg tok bilder av en sovende Anna i den fine Simo-vogna foran det vakre treet i høst. Ikke visste vi da at vi skulle få besøk av ei illsint dame på gården. Vi hadde hørt at denne damen hadde tenkt å ta seg en tur, men vi hadde ikke invitert henne og heller ikke gjort de store forbredelsene til hun skulle komme. Vi var til og med på besøk hos noen andre da hun kom. På tunet da vi kom hjem fikk vi kjenne damens vrede, og med ett var hele bygda mørklagt. Damen hadde kuttet strømtilførselen til et helt fylke. I tre døgn føltes det som om vi var på en ufrivillig hyttetur. Vi varmet mat på peisen og bar med oss en lykt hvis vi skulle bevege oss utenfor stua. Vi var 11 mennesker som virkelig fikk pleiet kontakten med hverandre i julehøytida.

Dagen etter damebesøket var det på tide å se om hun hadde gjort skade på sin vei. Vi hadde ingen telefonforbindelse eller nettkontakt med verden rundt oss og visste ikke hvordan det stod til. Jeg syntes det var trist å se tuntreet som hadde blitt feid overende med sine gamle og trofaste røtter. Selvfølgelig en liten bagatell da vi senere fikk vite at folk hadde fått blåst vekk vegger og tak, campingplasser så ut som stridssoner og flere bygder her i Stryn var adskilt fra omverdenen.

Men det kommer allikevel til å se litt tomt ut etter tuntreet som så fint pyntet opp grunnmuren til gårdens gamle fjøs som brant på 30-tallet. Det spørs om vi må plante et tre der til sommeren. Vi kommer til å kalle det Dagmar.

En tur med skjulte hensikter

2012-01-31T09:56:00.000+01:00

"Jada, vi skal definitivt prioritere byggvarehusene". Vi var på vei til Førde og jeg holdt ljugekors bak ryggen i det vi diskuterte hva hensikten med turen var. Jeg fristet med store byggvarehus med uendelige valgmuligheter når det gjaldt gulv og flis. Men den virkelige grunnen til at jeg foreslo bytur, skaffet barnevakt, stod grytidlig opp (akkurat som det er noe nytt) og dro avgårde en tidlig lørdagsmorgen var noen kraftige abstinenser som har gjort seg gjeldende den siste tiden.

Disse abstinensene begynte å ulme en dag jeg var ute i gatene i Stryn. Plutselig så jeg en flekk bar asfalt, sola hadde kommet tilbake over fjellene og det kom et drag i lufta som ikke var til å misforstå (eller kanskje det var det det nettopp var, i slutten av januar): VÅR.

Og vår er ensbetydende med en stor lidenskap: loppemarked. Jeg har trålet avisa (ja, vi har kun èn her i Stryn) etter noe som kan minne om loppis, jeg har forhørt meg med folk om det er vanlig at dette herlige fenomenet også dukker opp her (negativ respons), jeg har trålet de større fylkesavisene (ja, jeg vet jeg er tidlig ute) og jeg har forberedt mannen på at jeg gladelig setter meg i bilen og kjører et par timer om et loppemarked skulle bli annonsert for mine øyne.

Så var det denne turen til Førde. Der vi skulle se på gulv og baderomsfliser. Absolutt ting som engasjerer meg, bevare meg vel, men det var jo selvfølgelig en baktanke også med denne turen. En baktanke som ikke ble presentert før vi nærmet oss Førde sentrum. "Du... nå kom jeg på at det finnes en bruktbutikk her et sted. Vi kunne jo kanskje bare kikket innom et par minutter før vi drar videre. Sånn i tilfelle." Tidsskjemaet var stramt og jeg var redd mannen skulle sette seg på bakbeina. Men jeg har til gode å oppleve at denne mannen gjør slike ting, så noen minutter senere parkerte vi foran bruktbutikken.

"Hva skal jeg se etter", ropte mannen etter meg, men da var jeg allerede halvveis inne i butikken. Det er en stor butikk, helt sikkert med skatter gjemt i kriker og kroker. Denne gangen uteble de store skattene, men jeg fikk rasket med meg seks fine kaffeasjetter (de gikk rett opp i flyttelasset, jeg må jo ha noe å vise frem når vi kommer på plass der oppe også), en fin porselenskanin, to glasskupler fra gamle lamper som skal få seg en omgang med DIY og bli lampefot og noen stoffbiter som også dro rett opp i flyttelasset.

Samme helg kjøpte jeg også dette vatteppe fra Bloomingville som har alt jeg ser etter; en nydelig mintgrønn farege, ispedd litt rosa (og det var på salg). Som en bonus fant jeg en værbitt grein som jeg ikke kunne gå fra i grøftekanten (ja, det er flaut akkurat i det øyeblikket man bøyer seg ned og plukker med seg ting fra grøfta, men hva gjør man ikke for å få en finfin grein å henge kort og fine ting i. Vent å se)

Så selv om det ikke ble de store kuppene så fikk jeg stilnet et etterlengtet behov og fikk derfor sove litt bedre om natta. Små gleder!

Sol i hjertet og ski på beina

2012-01-29T21:00:00.000+01:00

Jeg husker min første, lange skitur. Det var den påsken jeg ble 5 år, jeg hadde på meg min brors gamle, blå dress og en hvit lue med dusk. Og fine solbriller med hvit innfatning. Vi var fremdeles på åttitallet, må vite. Jeg og pappa gikk rundt vannet ved bestemor og bestefars hytte. En tur på mange kilometer. Det var visst en tålmodighetsprøve til tusen, ifølge pappa. Jeg hadde ikke hastverk med å sette den ene skien foran den andre. Det var like viktig for meg å se på kvistene som lå på bakken, kikke opp i lufta og spørre pappa "hvorfor det?" om alt han sa. Vi sang oss rundt hele vannet, og det var nok det som fikk meg rundt. Eller kanskje det var det som reddet pappa. Jeg har aldri spurt.

Alle bilder er tatt med Iphone, da kameraet streiket i kulda.

I dag har Rasmus og min sin lille familie vært på skitur. Men en adskillig kortere tur enn den jeg og pappa dro ut på for snart 23 år siden. Vi holdt oss på samme sted, sammen med en gjeng andre flotte folk. Vi feiret et lite bursdagsbarn som stolt viste frem tre fingre på hånda da jeg spurte hvor gammel hun ble. Vi grillet pølser, spiste pizzasnurrer, muffins og sjokoladekake. Og hadde ikke behov for å synge for å få tiden til å gå. Men vi gjorde det kanskje allikevel.

"Dette er livet!", fikk jeg på melding av noen vi var der med etter at vi hadde kommet hjem. Og jeg kan ikke være mer enig. Sola har kommet tilbake etter å ha bodd bak fjellene noen uker, blåsten holdt seg borte og livet viste seg generelt fra sin bedre side.

Jeg tok nesten med meg reinsdyrskinnene som vi lånte. Så fine! Skulle gjerne hatt et par-tre slike til huset. Men jeg var tross alt i selskap med folk jeg ikke har kjent mer enn noen måneder, så det ville tatt seg dårlig ut om jeg fikk kjeltring-imaget så tidlig. Jeg nøyde meg med noen reinsdyrhår som fikk bli med hjem på buksa.

Neste vinter skal jeg være med Mathea på ski. Det er målet! Og jeg må bare få rope et lite hurra her inne på bloggen. Jeg og mannen var nemlig på bytur i helga for å finne gulv til huset og fliser til badet. Vi gikk og gikk og gikk. Tok en liten pause. Og gikk enda litt mer. "Dette kommer jeg til å få svi for", sa jeg flere ganger og minnet meg selv på at jeg ikke har kunnet gått på butikken en gang de siste månedene. Men det gikk bra! Og jeg opplevde min første smertefrie dag på nesten halvannet år! Jeg fikk ikke sove i går fordi smilet nesten gikk rundt. Når man deler det vonde må man også dele det gode. Så der fikk dere en porsjon med godt.

En ny uke er snart i gang, håper den blir god for dere alle!

Gamlehuset: Veggen er tryllet vekk

2012-01-23T22:55:00.000+01:00

Første gang jeg var inne i Gamlehuset visste jeg ikke at dette var huset jeg kom til å flytte inn i fem år senere, med mann og to barn. Men når man velger seg en odelsgutt som livsfølger så vet man jo at sjansen er der. Huset står på gården der Rasmus løp rundt som liten, og veien fra barndomshuset og bort til Gamlehuset var ikke lang. Bare forbi et par trær og en låve, opp en liten bakke og inn en dør. Nå flytter vi snart inn i det gamle huset til Rasmus sin besta og besten, og snart er det Mathea og Anna som får sine besteforeldre boende en liten løpetur over tunet.

Huset har blitt leid ut etter at besteforeldrene til Rasmus gikk bort. Slik så det ut første gang jeg var der inne; et passe stort kjøkken som føltes litt trangt med det store spisebordet. Sist pusset opp på 70-tallet. Min drøm har hele tiden vært å lage et stort allrom. Innenfor veggen til høyre på bildet finnes rommet som før var en kombinert stue og spisestue. Jeg har drømt om å slå ned denne veggen siden første gang jeg så huset og lage et stort kjøkken av de to rommene. Jeg liker å lage mat, jeg liker å ha folk på besøk, jeg liker å se på barna mine mens de leker, jeg liker å se flammene fra en peis, jeg liker å ha folk rundt meg. Hvorfor ikke ha et rom der man kan gjøre alt dette og hele tiden kunne være sammen med familien uten at det føles trangt.

Her er rommet innenfor det gamle kjøkkenet. Kjøkkenet er bak veggen til venstre. Tenk å ha alt som et stort rom! Dere liker tanken dere også?

Rivingen har startet og det gamle husmorvinduet som ikke passet sammen med de andre vinduene i huset blir i stedet erstattet med en verandadør med et lite vindu ved siden av. Så nå blir det utgang til en veranda fra kjøkkenet. Tenk å sitte her ute med morgenkaffen og se oppover dalen og fjellene.

Sim sala bim, veggen er borte og vi har fått allrommet vi har drømt om. Det er tunge, tømrede bærevegger mellom disse rommene og derfor har vi latt deler av veggen stå igjen. Romfølelsen er allikevel enorm og det kan bare være fint å ha litt vegg som skiller kokkeleringsdelen fra spisedelen.

Før jul hadde vi kakefest med snekkere og elektriker og stemningen var på topp. Faren til Rasmus gjør en storartet jobb og har oppussingen som sin hovedjobb dette året. Det setter vi enormt stor pris på og det er fantastisk å se all jobben han legger inn i prosjektet. For det er ikke et lite prosjekt og det er heller ikke enkelt å ha en dame med på laget (les: meg) som kan ha litt sære ønsker og idèer innimellom.

Se for et åpent, herlig, lyst og vakkert rom dette blir. Spisebordet skal stå nederst ved vinduene sånn at vi kan ha mange lange middager med utsikt mot fjell og dal. Herfra kan man se de vakreste farger på himmelen når det er solnedgang og jeg tror dette kan bli favorittplassen i huset.

På veggen til venstre på bildet får vi en stor, hvit peis som går nesten opp til taket. Kakkelovn var tema, men det blir et altfor stort innhugg i budsjettet. Jeg skal vise dere peisen i et senere innlegg og linke til forhandler. Vi kom nemlig over noen nydelige peiser som er betraktelig billigere enn kakkelovner, veldig stilrene og fine.

Nå om dagen går det i gulvprøver, baderomsfliser og veggfarger. Er det noen som har tips til en lys farge på veggene? Vi skal male store deler av huset og vil gjerne ha en gjennomgående, lys farge. Vi har eggehvite lister og dørkarmer, så det må være en farge som går til den. Jeg blir veldig glad for tips, for jeg kjører meg helt fast i eget tankesurr om dagen.

Glad tirsdag til dere!

Ps: jeg har, som flere andre, problemer med å komme inn på kommentarskjemaet til mange av dere om dagen. Vet ikke hva dette skyldes, men håper det ordner seg raskt.

En helg med tant og fjas

2012-01-22T21:33:00.000+01:00

Jeg og Marianne (Marris, Stengelen, Stengle, Ranne osv, osv) fant hverandre i køen på Egons da begge stod med mager som struttet og bestilte et glass Pepsi Max. Dette er snart tre år siden og vi var på vår første samling med terminklubben til "Barn i magen". Vi kan kalle det kjærlighet ved første blikk, hvertfall fra Mariannes side som etterhvert stalket meg både på facebook og bloggen min og kunne mer om meg og vennene mine enn jeg selv gjorde. Nei, fra det som muligens er en spøk til alvor; Marianne var en stor støtte i min første permisjon som mamma. Dette er dama som ikke pynter på virkeligheten, som kunne innrømme "ja, noen ganger er det voldsomt slitsomt å bli mamma", som tålte å høre alt, som kom med råd og de villeste historiene. Tror aldri jeg har kjent en lignende dame, hun er så vannvittig morsom, utrolig snill, omtenksom og... litt sånn fin-rar. Jeg er merkelig avslappet med henne i nærheten, og det er en bivirkning jeg liker å få av de jeg omgir meg med.

Men... vi har aldri vært sammen ut over tiden det tar å spise lunsj, skifte et par bleier og skravle litt. Og nå skulle hun komme til Stryn og være i fire dager. Hvordan skulle dette gå? Marianne gjorde opp status med jevne mellomrom og la ingenting i mellom. Hun syntes det var fint at jeg hentet henne på bussen ved midnatt. Det var pluss i boka. Men det skulle ta femten timer før hun ble tilbudt et glass Pepsi Max. Dette førte til at jeg kjapt raste nedover på vertinne-skalaen (jeg prøvde meg på unnskyldningen om at hun kom midt på natta, og trodde kanskje ikke hun var så hypp på brus til frokost. Derfor drøyet jeg til lunsj med å spørre. Da var dessverre abstinensene såpass høye at hun ble frekk og vonbroten. Heldigvis hjalp det med litt brunt gull i glasset og stemningen ble atter god.)

Marianne syntes også plommen i egget jeg kokte til frokost var bittelitt lys i gulfargen og hun måtte ligge på et vannskadet rom. Sånn utenom dette fikk jeg følelsen av at Marianne storkoste seg. Vi brukte dagene på å finne ut hva vi skulle spise på kveldene, vi sang for full hals både i stua og i bilen og vi lo masse. Masse!

Marianne laget sushi til oss.

Utrolig godt for to utflytta byboere.

Vi shoppa i Stryns interiørbutikker. Som det faktisk finnes flere av.

Og vi drømte om våre fremtidige hus, som faktisk er i så nær fremtid for oss begge at det kiler i magen når vi tenker på det.

Marianne shoppa på Stryns flaggskip: Moods of Norway.

Vi laget tapas, drakk vin, snakket og var stille.

Vi fant ut at Norges glass-lamper, det skal vi lage!

Vi sov på sofaen midt på dagen, vi løste noen verdensproblemer og vi fant ut at vi passer særdeles bra som selskap til hverandre ut over det å bare spise lunsj. For en fin ting å finne ut.

Marianne er forresten veldig snill, hun sender plutselig pakker i posten (med kinesiske iphone-deksler som er proppet fulle av glitter, hjerter og glamour), jeg får hyppige sms-er (flere ganger i uka), hun har med gaver til meg og jentene mine når hun kommer på besøk (gaven min var en lommebok med et hjertebilde av Marianne), hun lager mat. Og har dere ikke lest bloggen hennes har dere noen morsomme stunder foran dere i kveld. Denne dama må gjøre noe med skrivingen sin. For en penn, for en humor og førr ei dame!

Nå har det vært mye sosialt i det siste, men fremover blir det stillere igjen her i kjelleren i Stryn. Litt trist, litt godt. Godt fordi da kan tankene dreie seg skikkelig om husbyggingen igjen. Vi er nå (kanskje) i havn med gulv, noe som har vært en nesten umulig oppgave. Mye har skjedd og neste innlegg vil handle om vårt kjære Gamlehus. Som vi nå begynner å se konturene av.

God, ny uke til dere!

Påfyll

2012-01-18T13:06:00.001+01:00

Jeg har hatt husmorferie i Oslo de siste dagene. Utrolig deilig for kropp og sjel. Ingenting er som å være hos min beste venn, forlover og sjelefrende.

Dama som stilte leilighet, sofa og HYGGE til disposisjon. Ingen ler som oss, ingen snakker som oss, ingen fjåser og fjaser og maser som oss. Sikkert utrolig slitsomt for de rundt oss. Bare kav koselig for oss! Vitamininnsprøyting rett i blodet.

Mandagen ble brukt til å lete etter Brudekjolen til årets (tidenes?) vakreste brud. Som jeg og Cecilie er så heldige å være forlovere til.

Kom frem, vi er spente!

Da det kom tårer hos oss alle, gåsehuden satt i tre minutt og bruden ikke klarte å si noe... da var kjolen der. Fra fantastiske Cecilie Melli. Jeg klarer nesten ikke vente til Katrine står brud i Lofoten i sommer. Og jeg skal få være der. Som forlover! Jeg smiler og blir varm bare ved tanken.

Silje har sukkertøy overalt i leiligheten. Og jeg klarer ikke slutte å se.

Og hjemmelagede ting har også fått sin plass. Og jeg blir sjarmert.

Vi laget scones til frokost hver dag, satt ved bordet i flere timer, tente lys og nøt det å ikke ha noen planer.

Vi kunne ikke få nok av lampene i Birkelunden.

Denne var sekunder fra å bli med hjem til Stryn. Men ble solgt da jeg stod i telefonen for å få tillatelse fra mannen. Tillatelse fikk jeg, men lampa dro sin vei.

Vi dekket sukkersøte bord og fniste litt av oss selv. Er det jentehelg, så er det jentehelg!

Katrine kler interiøret i leiligheten til Silje. Fineste Katrine, bruden vår.

Hvis man bare kunne spist sjokoladeboller med vanilje inni hver dag... Vi feiret brudekjolekjøp, eviglangt vennskap og lysere tider.

Dette var en helg jeg lever lenge på. Kroppen nøt byluft og gammelt vennskap som desidert ikke har rustet. Men det sosiale livet (som plutselig har blitt sjelden vare) stopper ikke med denne osloturen. I dag kommer nemlig Marianne kjørende over fjellet med ørepropper og kvalmestillende. Dama som er evig bilsyk er så tøff at hun har kastet seg på en åtte timers busstur for å ta losji i vår sjarmerende kjellerleilighet og dens fasiliteter. Tenk at folk faktisk kommer på besøk! Jeg var veldig spent på det da jeg flyttet, og ingenting gjør meg gladere. Kom, kom!

Smilet sitter løst og energien er på topp. En etterlengtet vennskapshelg er over, en ny står for tur. Sjokolade og vin er kjøpt inn, her skal det nytes!

HA EN STRÅLENDE UKE!

Obs, obs: Bloggingen har blitt en utfordring, for vi har et nett her i kjelleren som virkelig lever sitt eget liv. Det vil kun eksistere på egne premisser og bruker mer enn gjerne et par minutt på å laste opp en side. Jeg får kastet inn et innlegg i ny og ne, men er veldig dårlig på å kommentere hos dere andre om dagen. Håper å få fikset det snarlig.

Brev med håp i

2012-01-12T23:27:00.001+01:00

I år blir det en annerledes bursdag. De som kjenner meg synes kanskje det er rart at jeg begynner å snakke om bursdagen min allerede nå. For det første er ikke bursdagen min før i april, og for det andre er jeg ikke så voldsomt opptatt av min egen bursdag. Selvfølgelig er det jo stas å ha sin egen dag, der du får ballonger og fine ord, kanskje til og med noe du ønsker deg. Klemmer får du ubegrenset av, kanskje en god middag. Da jeg var student i Bergen ba jeg alle jeg kjente og ikke kjente på bursdagsfest, og en gang telte jeg 60 stykker i den trange loftsleiligheten. Jeg ga opp tellingen da jeg så at det stod folk i trappa helt ned til gata (vi bodde i fjerde etasje). Joda, så jeg er kanskje litt opptatt av min egen bursdag allikevel.

Det er ikke bare i år det blir annerledes. I fjor var kanskje den bursdagen som har skilt seg mest fra de foregående. Da hadde jeg nemlig nettopp blitt mamma for andre gang. Anna kom to dager før min bursdag, femten dager før termin.

2012-bursdagen min blir også en bursdag å huske. I dag kom nemlig brevet jeg har ventet en stund på. Brevet som har håp i seg. Brevet som jeg har gruet meg til, gledet meg til, bekymret meg for og sett frem til. På bursdagen min drar jeg til et sted som skal hjelpe meg å få kroppen i gang igjen. Jeg har vært så heldig å få plass på det eneste stedet i Norge som tilbyr rehabilitering til bekkenplagede kropper. Så fra midten av april til midten av mai skal jeg bo borte fra min kjære, lille familie. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare det, men har skjønt at jeg må være egoistisk for å klare å være en god mamma. Det blir fire tøffe uker med masse trening, tårer og forhåpentligvis MASSE fremgang. Drømmen min er å kunne gå på tur igjen, løfte Mathea igjen, hente i barnehagen igjen og ha smertefrie dager.

Kanskje det er jeg som drar barna mine til toppen av bakken neste år?

Jeg velger å glede meg! Masse!

Ps: i kveld var planen å blogge en oppskrift på scones. Utrolig hva et brev i posten kan gjøre med vinklingen på innleggene mine. Ja, ja, dette får være en blogg med en miks av alt mulig. Litt sånn som livet selv.

Ha en god helg alle sammen!

Her i Kardemomme er det veldig godt å bo

2012-01-09T20:03:00.000+01:00

- Jeg vil skrive et koselig sitat på veggen til Mathea og Anna. Har du noen forslag?

Vi er på kjøkkenet, det vil si den delen av kjellerleiligheten som skal forestille et kjøkken. Akkurat der stua har et ekstra par hjørner, og der det såvidt er plass til vask, komfyr og kjøleskap. Der står en av oss og vasker opp, mens en annen sjonglerer kveldsmat til to stykk barn, ett som gaper høyt etter fargeløs grøt og ett som maser om "mere oooost!" Midt mellom en ostepakke på avveie, melkesøl på gulvet, brødsmuler i håret og grøt.. ja.. overalt, spør jeg Rasmus om han har forslag til hva jeg kan skrive.

"Baker'n baker kaker og skomaker'n lager sko og alle spiser middag klokka to".

Ok, takk for fint innspill kjære, kanskje det har blitt litt mye Kardemomme by i det siste?

Så da spør jeg heller dere lesere om forslag. Er det noen som vet om koselige sitat, rim eller lignende som kan passe på en vegg på et barnerom? Jeg liker tanken på at noe en av mine lesere foreslår kan ende opp på en vegg i huset. Det hadde vært så fint.

Håper på respons og ønsker alle en fabelaktig god uke!

Året som rommet for mye

2012-01-05T14:13:00.000+01:00

GODT NYTTÅR!

Jeg har brukt litt tid de siste dagene på å gå gjennom bilder fra 2011. Planen var å lage en liten årskavalkade, sånn som mange andre bloggere gjør ved slutten av et år/starten på et nytt. Men halvveis i fjoråret gav jeg opp. Hvordan skulle jeg klare å oppsummere fjoråret i et lite blogginnlegg? Skulle jeg skrive om starten på året som jeg nesten ikke husker fordi dagene forsvant i en lite minneverdig pøl av bekkensmerter og kvalme. Nei, det egner seg ikke særlig i en smileblogg som dette jo skal være. Jeg kunne skrevet om den dagen da alt snudde på hodet, Rasmus fikk ny jobb i vest og jeg holdt på å snurre rundt i et forsøk på å forstå at livet skulle rives opp med roten og plantes et helt nytt sted. I en helt ny del av landet. Langt unna de fleste jeg kjenner.

Den største hendelsen av dem alle måtte jo selvfølgelig fått en egen plass i et kavalkadeinnlegg. ANNA. Som gjorde familien vår fullkommen og som er så fin at når jeg skal finne på noe smart å skrive om henne så roter jeg meg bort i fjåsete ord og klisjeer. Og alle stundene med MATHEA som jeg like gjerne kunne skrevet en bok om. Om alle sangene hun synger til oss, om humoren som får oss til å gapskratte, om evnen til å tvinne oss hardt rundt samtlige fingre og om staheten som hun ikke kan ha fra andre enn... kremt... meg. Fascinerende å se at hun tramper med foten i bakken når hun er sint, akkurat som mammaen sin. Trampe-gener.

Mathea ventet lenge på lillesøster. Kom hun samme vei som pappa fra jobb? Anna fikk sin egen bokstav i tallerkenhylla, mammahjertet kjente at det var plass til enda mer kjærlighet der inne og Rasmus fikk testet tålmodigheten (som er støere enn fjell) med tre jenter i hus.

Jeg kunne skrevet om alt det sosiale. Om en jobb jeg stortrivdes i, en tårevåt oppsigelse, kveldsmat med smiledama, lykketrollet og forlover hver onsdag (energiinnsprøyting rett i blodet!), venner en kort t-banetur unna, bryllup som ga gåsehudfølelser og troen på evig kjærleik, jeg kunne skrevet om venner og familie som drar over fjell og ur og trange daler for å komme på besøk. Pakker i posten, oppmuntrende ord og troen på at vennskap tåler avstand hadde fortjent et eget kapittel.

Og hvis jeg skulle ha skrevet om alt dette hadde jeg ikke engang fått startet på den delen som har med flyttingen og gjøre. Det at vi bestemte oss for å selge leiligheten samme dag som vi kom hjem fra sykehuset med Anna. Om klargjøring av leiligheten og fotografering av den seks dager etter at Anna ble født (spør du meg i dag hvordan vi klarte det så kan jeg ikke svare.)

Baby på fem dager, hammer, vaskebøtte og en leilighet som, vips, ble snudd på hodet. 20 kasser opp på loftet, vasking av alle kriker, kroker og hyller (hvorfor kunne ikke noen minnet oss på at vi ikke trengte å rundvaske før fotografering), amming, påskefeiring og pizza i esker. Det var barseltida si det...

Og så kom vi over fjellet... Og roen kom over oss. Jeg følte jeg kunne puste skikkelig, nesten som om jeg ikke hadde trukket pusten ordentlig ned i magen de siste to årene. Og høsten ble for min del brukt til å sove, sitte og forsøke å få kroppen oppe å gå igjen. Jeg fikk mer tid med barna mine og mannen min enn jeg noen gang hadde hatt. Jeg har lært meg å si nei og å be om hjelp. To ting som ble ønsket kjært velkommen i 2011 og som jeg skal dyrke fullt ut i 2012. Noen ganger blir man sterkere ved å tørre å være svak (note to self).

Jeg tror fjellene, himmelen og fargene hadde gått sammen i en konspirasjon for å gjøre det vakrest mulig til vi kom til Stryn. Utsikten fra vårt fremtidige bosted skremte oss ikke tilbake til byen.

Vi har lest hundrevis (hundrevis!!) av interiørmagasiner, interiørblogger, nettsider og brosjyrer for å stå rustet i oppussingsprosjektet. Her er huset vårt!!

Og skulle jeg skrevet om alt dette hadde jeg bare skummet toppene, det som umiddelbart kommer til meg når jeg tenker på 2011. På en måte er det deilig at et år kan romme så mye. Tida sprinter avgårde og er snart oppe i maksfart, så det er godt å tenke tilbake på det som har vært og kjenne at tida faktisk gir oss minner som er gode å ha.

Rasmus har hendene fullere enn noen gang før, og de kommer nok ikke til å romme mindre i 2012.

Dette året har rett og slett rommet for mye til å kunne skrive et innlegg om det. Eller var det det jeg nettopp gjorde?

Vet dere hva? Jeg tror 2012 blir fabelaktig!

Jeg ønsker alle sammen et fantastisk nytt år!

2011-12-22T20:21:00.001+01:00

GOD JUL KJÆRE LESERE

I dag har vi feiret de flinke håndverkerne våre med kakefest i Gamlehuset. Og veggen mellom kjøkken og stue er revet - gled dere til å se, jeg har gått rundt og smilt i hele dag fordi jeg er så fornøyd! Over her ser dere utsikten fra kjøkkenet, og bare dèt er til å komme i julestemning av, spør dere meg. Så med det ønsker jeg dere alle en fredelig og fin høytid.

Ta vare på hverandre!

Juleklemmer fra Anna, Mathea, Rasmus og Marthe

Gamlehuset: Så ble det (grov)gulv

2011-12-21T12:15:00.000+01:00

Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg vært oppe i huset vårt hver bidige dag og lempet og ryddet og revet og rotet. Men bekkenløsningen har satt seg ordentlig i kroppen (Rasmus sender meg snart til slakt), og man må hamre lenge med en krykke for å få inn en spiker. Men da er det helt fantastisk å ta seg den faste helgeturen og se hva som har skjedd siden sist. Og nå er grovgulvet på plass!

Her står jeg i stua og tar bilde mot "biblioteket" og deretter kjøkkenet/allrommet.

Det var fantastisk å kunne gå rundt på et (nesten) ordentlig gulv igjen. Jeg er ikke så god på å balansere meg rundt på tynne stokker lenger (krykker, babybjørn og balansering = dårlig deal), så nå kunne jeg endelig gå rundt og drømme meg bort i møblering og interiøridèer igjen.

Her ser dere to av ildstedene våre. Hva vi gjør med dem er ennå uvisst. Men den store muren midt i bildet vil jeg gjerne få "slemmet" med murpuss eller lignende for et røffere uttrykk. Rop ut hvis dere har erfaringer med dette.

Det endelige gulvet er ikke på plass ennå. På gulvet dere ser her skal elementene til den vannbårne varmen ligge. Blir spennende å se om vi i det hele tatt kommer til å få behov for å fyre i peisen. Men flammer er stemningsskapende, så det blir nok fyr - for varmen eller kosens skyld.

Her står jeg inne i det som opprinnelig var en stue, men som nå blir innlemmet som en del av kjøkkenet. Veggene skal males, det samme med muren.

Legg forresten merke til det malte tømmeret nede ved gulvet. Dette ble malt slik for at såpevannet fra gulvvasken ikke skulle ødelegge veggene da det spratt opp fra bøtte og kost. Vet ikke hva som utmerker seg mest: sennepsgult tømmer eller et par såpeskvetter? Men en sjarmerende detalj er det uansett. Vi kommer dog ikke til å male samme effekt.

Jeg er så glad i den gamle døra mellom kjøkkenet og biblioteket. Vi mangler et par, men ellers har vi slike dører i resten av huset også. Håpet er å finne de vi mangler.

Veggen mellom det gamle kjøkkenet og den gamle stua er på vei ned. Dette er en lang bærevegg, så det er mye stabiliseringsjobb som må til. En jernbjelke blir lagt inn i de to øverste tømmerstokkene for å sørge for at vi ikke plutselig sover på kjøkkenet. Tenk at disse to rommene snart er kjøkkenet vårt! Fryyyd.

Og i morgen skal vi ha kakefest for å feire at de flinke snekkerne våre har fått på plass gulvet!

God 21. desember til dere!

Uheldig vinnerlykke

2011-12-19T11:06:00.000+01:00

Det går nedover med Rasmus og meg. Jeg har skjønt det en stund. Det gikk vel endelig opp for meg etter at han hadde vært på julebord i Oslo ei helg. De var en hel gjeng fra jobben som skulle kjøre buss østover. På bussen skulle det være julelotteri og jeg var rolig helt til det begynte å tikke inn skumle meldinger. Først en litt lunken en om at han hadde vunnet en Define hårshampo. Ja, ja, billigste sort fra Rema 1000, ingen grunn til bekymring. Det gikk en time før andre bekymringsmelding tikket inn. Denne gangen var det en MMS. En noe forvirret Rasmus med armen godt rundt… en kaffemaskin! Han hadde vunnet en kaffemaskin. En sånn jeg har ønsket meg. Pulsen begynte å gå litt raskere og en liten rynke fikk plass mellom øyenbrynene mine. Dette stemmer ikke. Da han var trygt fremme på hotellet fikk jeg oppsummeringen. Det hadde nemlig ikke sluttet med shampo og kaffemaskin. Nei, han hadde stukket av med mansjettknapper, sjokolade og penger. Og en Blu-ray spiller. En blu-ray spiller!? Den kvelden fikk jeg ikke sove.

Jeg trodde derfor det hele var fra hans side. Men så debuterte jeg på Stryns julemesse, og jeg fikk endelig prøvd meg på den legendariske basaren. Det begynte pent, og et par telysestaker ble mine. Men så løsnet det og tekopper, bøker og krydderkaker kom min vei. Jeg stappet tingene kjapt i veska og håpet at Rasmus ikke så det. Men det ble utvekslet et par bekymrede blikk oss i mellom, og jeg tror vi tenkte vårt om det som hadde skjedd oss begge disse siste dagene.

Jeg ville gi forholdet vårt en siste sjanse og kjøpte Flax-kalender til Rasmus. På søndag kom han med triste øyne og sa, med stotrende stemme, at han hadde vunnet tre dager på rad. Hjertet sank i brystet på meg og jeg fikk ikke frem et ord. Tre dager på rad?

Hvor kom denne vinnerlykken fra? Vi som aldri har vunnet, men vært strålende fornøyd med det. Dere vet jo hva man sier: Uhell i spill, hell i kjærlighet. Det har vært vårt motto. Men nå, mens vi vasker håret i billig shampo, spiser krydderkake med en kopp deilig kaffe til, slenger oss i sofaen og ser film på vår nye blu-ray spiller og skraper frem luke på luke med gevinst så slukner det en gnist i øynene våre og vi ser litt redde på hverandre.

Måtte vi for all del ikke vinne i vikinglotto på onsdag…

Og vinnerne er...

2011-12-15T11:01:00.002+01:00

Dette er ikke siste gangen det blir gavedryss på denne bloggen, for makan, så moro det er å gi bort ting til dere. Nesten 80 stykker la igjen hyggelige kommentarer og ville være med i kampen om premiene.

Nesten 250 lapper i en liten Bloomingville-bolle.

Vinnerne er:

Annikken

Marianne

Hildemiho

GRATULERER

Annikken og jeg har fulgt hverandre i snart tre år nå, og denne jenta har en kjempefin blogg der hun skriver om hverdagslivet sitt, tanker om både små og store ting, det nydelige bryllupet sitt, reiser og funderinger. Ei kjempesøt jente som alltid legger igjen så koselige spor etter seg på bloggen min. Du får toalettmappe og såpe, Annikken, håper det kommer til nytte!

Den som ikke har opplevd Marianne ennå er bare nødt til å gå inn på den bloggen. Jeg har aldri lest maken, og denne jenta tryller med ord og formuleringer. Den morsomste dama jeg kjenner, og trenger jeg et lite påfyll av humor i hverdagen stikker jeg en tur innom Mariannes tant og fjas-blogg. Du får te, teboks og servietter, Marianne!

Hildemiho var et nytt bekjentskap for meg, men jeg ble veldig fort glad i bloggen hennes etter å ha tatt en lengre rundtur der inne. Ei kjempesøt jente med loppedilla og stilsans som bor med mannen sin og deres to barn. De søte musene og vimpelrekka vil gjerne flytte inn hos dere.

Send meg adressene deres på marthe.holien@gmail.com, så kommer det pakke i posten.

Fin torsdag

Gavedryss og savn

2011-12-13T13:21:00.002+01:00

I dag kom jeg over noen bilder fra jula i fjor. Da vi bodde i Oslo og hadde våre egne ting å pynte med til jul. Dette året begrenser julepynten seg til Kaspara-julestrømpe og kremmerhus, noen svibler og noen telysestaker vi tok med ned fra flyttelasset. Og jeg kjente på savnet etter å få utfolde meg med julepynting, plukking og pusling.

Jeg savner den nydelige, gamle lampa vår. Den har det fineste, mest gylne lyset. Kjøpt av selveste Lampe-Kåre på markedet på Birkelunden.

Jeg er rosa-jente, og savner å pynte med rosa rundt meg. Heller tvilsomt at mannen kjenner savnet like mye.

Jeg savner den gamle vekkerklokka som jeg kjøpte for noen kroner av en gammel mann på gata i Kroatia. Klokka som alltid er fem på ett. Det den mangler av punktlighet tar den igjen på sjarmen.

Jeg savner de gamle tregulvene, skinnkoffertene mine som jeg røverkjøpte til ti kroner stykket, ektorpen, putene mine, de gamle lampeføttene jeg har fått av mormor, de hvite veggene.

Og jeg savner at Mathea har et eget rom der hun kan rote, leke, bygge, synge og kose seg. Med egen vatteppekrok.

Det er mye jeg savner fra den gamle leiligheten i byen, men det er desto mer jeg gleder meg til i året som kommer. Om ikke mange månedene kan jeg dykke ned i pappeskene og hente frem igjen ting jeg helt sikkert har glemt at jeg hadde. Mathea får eget rom, jeg får igjen koffertene mine og lampa til Lampe-Kåre skal igjen få plassen den fortjener.

Jeg skulle egentlig bare innom for å minne dere på gavedrysset som jeg og FRYD har HER, men så blir det fort litt mer tekst og bilder enn man har planlagt. Og når jeg først er i gang: tusen, tusen millioner takk for alle de fine ordene jeg har fått fra dere siden jeg startet ny blogg. Dere merker sikkert hvordan det gir inspirasjon og giv til å blogge mer. Det er så innmari gøy å ha så fine lesere som dere! Hver og en kommentar varmer hjertet.

Ha en nydelig Lucia-dag!

Oh, such a perfect day...

2011-12-10T22:44:00.003+01:00

... sove til klokka ni (sånn helt absurd luksus for en tobarnsmamma), våkne til frokost og kaffe. Snille, snille mannen min.

... fjortis-svogeren frister med sjokoladefondant. Klokka 11 på formiddagen! Ja, takk og takk som byr.

... se på at jentene mine koser seg sammen med besta og besten sin, og kjenne på varm lykke over at vi er på plass. Her.

... heie på flink svoger, som på grunn av litt for kort tå mister førsteplassen til Emil, men som får like mange hurrarop fordet.

... kjenne at sjokoladefondaten ble syndig god. Åh, så god!

... se på jenta mi som nyter livet.

... kjøre forbi huset vårt. Rulle ned vinduet, snuse inn vinterlufta og kjenne at her, her gleder jeg meg så vannvittig til å flytte inn.

... ha barnevakt, bare være oss to (når var sist gang?), shoppe julegaver på rasmus "sin" butikk og bli inspirert av morsomt interiør. Ko, ko!

... ha lyst til å ta med seg sofaen fra samme butikk hjem. Rasmus, stapper du den i snippsekken i lunsjen en dag? Denne skal vi nemlig ha på kjøkkenet.

... gjøre ferdig julehandelen på rekordtid, kjøpe aviser og kanelkringle fra den flinke Lom-bakeren, se på livet, vinke til kjente, sette seg ned og bare være.

... sånn blir det gode lørdager av.

Gamlehuset: Husets viktigste rom

2011-12-08T12:46:00.001+01:00

Ting begynner å bli såpass i orden oppe i huset at det er på tide å lande noen diskusjoner. Og de har vi mange av om dagen.
Det er lett å bli både hjernevasket og forvirret av å diskutere hus. Noen liker helt minimalistiske kjøkken (jada), noen vil ha mørke gulv (njaaai..), noen vil ha hvite vegger (ja!), mens andre mener hvitt blir kaldt (nei, vel?). Vi er ikke redde for å diskutere med folk rundt oss, noe som fører til at vi blir utfordret på noen av tankene våre. Utfordringer er bra, men allikevel er det lett å tro at man vil ha noe annet enn det man i utgangspunktet så for seg. Det er vanskelig å sortere alle hus-tankene, og man skjønner at det er lidenskap når nettene blir søvnløse på grunn av dem.
Men vi nærmer oss når det gjelder kjøkken. I allefall utseendemessig, leverandøren er vi fremdeles usikre på. Vil sjekke litt forskjellig, og har vært i kontakt med både de som skreddersnekrer og de som leverer ferdigprodusert.

Slik så det ut bak linoleum og huntonitt. Her ser dere hvordan det så ut før rivingen tok til. Store deler av veggen dere ser midt på bildet (mellom det gamle kjøkkenet og stuen) blir fjernet. Vi får da et stort allrom/stort kjøkken- min DRØM! Det blir stående igjen en del av veggen inn mot verandadøren, og der skal vi ha Smegkjøleskap. Tror vi holder igjen rå, ubehandlet tømmervegg på det stykket. Tror det blir en kul kontrast mellom tømmeret og Smeg'et.

Lykkelig huseier på kjøkkenet. Enn så lenge er det uten gulv, men fantasien lar meg drømme om fine stunder her.

Her ser dere inn på det gamle kjøkkenet fra stuen. Dette blir nå ett, stort rom.

Her er brannmuren som før stod bak ovnen på bildet over på vei ned. Vi skal ha igjen midstykket, men her holder svigerfar på å slå ned sidene. Som dere ser er han umåtelig tøff der han står på en dør, i det gulvløse rommet (se så fin steinkjeller vi har). Jeg står og skjelver mens jeg tar bildet med telefonen min. Flinke snekkere har vi som har klart å jobbe i et gulvløst hus i flere uker. Imponerende!

Den gamle stuen, nå snart kjøkken. Vi skal ha et langt spisebord med plass til mange venner og storfamilien. Det har vært min drøm så lenge jeg kan huske. Her har vi utsikt til fjell og jorder, og jeg har på følelsen at vi kommer til å bruke mange timer ved vårt fremtidige kjøkkenbord.

Noen stikkord om kjøkkenet

♥ Enkel, hvit innredning i landlig stil. Ikke mye krims krams her, men heller ikke helt minimalistisk. Skal vi kalle det landlig minimalisme? Ja!
♥ Vi skal ikke ha overskap, men to høyskap på en endevegg som skal romme komfyr, mikro og ellers det som passer best til å stå inne i skap. Vi har regnet på at vi klarer oss bra med bare underskap, og jeg synes det passer så godt i den landlige minimalismen.
♥ Vi skal ha SMEG! Smeg fortjener både utropstegn og store bokstaver, for dette har stått på ønskelisten min så lenge jeg kan huske. Selv om svigerfar kalte det "Elviskjøleskap" med litt syrlig stemme, så tror jeg jammen han også kommer til å like vårt chubby, kule smykke av et kjøleskap. Og hvis han ikke gjør det, så kommer han nok til å like alt det gode vi skal servere han fra nevnte skap.
♥ Vi skal ha hvite metrofliser over kjøkkenbenken. Over metroflisene blir det enkle hyller, og over hyllene blir det faspanel.
♥ Kakkelovn på kjøkkenet/allrommet har vært den siste tidens heteste tema. Vi har vært i kontakt med flere leverandører, men blir litt avskrekket av prisen. Og tyngden! 1,4 tonn tungt er beistet av en peis. Så her må avgjørelsen tas før gulvet legges, på grunn av støping av fundament i kjelleren.

Mine kjøkkendrømmer, som tenk, snart er realitet.

To be continued...

Nå er den her!

2011-12-06T13:55:00.004+01:00

Da kan jula bare komme

Du vet det har snødd masse når det går snøras fra bilen din og du blir glad for å se registreringsnummeret igjen. Og all denne snøen kom på ett døgn. Når vi legger oss om kvelden sniker det seg et et mykt lys inn gjennom vinduet. Alt blir lysere og lettere med litt snø. Og nå kan jula bare komme.

Husk mitt og FRYDs gavedryss i innlegget under her. Trekning 14. desember.

VELKOMSTGAVEDRYSS

2011-12-05T09:19:00.001+01:00

Min første blogg startet jeg under skråtakene i et kollektiv jeg bodde i Bergen i 2006. Jeg visste knapt hva en blogg var, og kalte meg "Lille Tullim", etter kallenavnet jeg hadde som liten, skrev om helt hverdagslige ting som at jeg hadde spist smash til middag og andre studentlivrelaterte trivialiteter. Etterhvert flyttet jeg til Oslo og startet Think tank, som har vært mitt lille blogghjem siden 2008.

Nå vil jeg prøve en ny bloggportal, og håper å se både gamle kjente og nye bloggvenner hos meg her på Marsipan og smilefjes. Håpet er at bloggen skal romme min hverdag og det som rører seg i den. Vi holder på å pusse opp et gammelt hus, og når vi er på plass i drømmehjemmet om noen måneder kommer nok blogginspirasjonen til å sprute og jeg kan endelig skrive om det jeg lengter etter: interiør, matglede, hjemmekos og hverdagsgleder. Hverdagsgleder har vi der vi bor nå også, men frem til vi har kommet oss vel i hus bor vi i en liten kjellerleilighet, og bloggen kan dessverre bære litt preg av det.

For å ønske dere velkommen hit, har jeg, i samarbeid med butikken og nettbutikken FRYD, lyst til å drysse noen gaver over dere. På min gamle blogg hadde jeg verdens flotteste bloggvenner som støttet med oppmuntrende ord og fine hilsener, og kanskje får jeg disse med meg over på min nye blogg? Dere fortjener å settes pris på.

Første gave er en fargefrodig og fin toalettveske fra danske Aspegren og en deilig olivensåpe fra Artalep. Jeg har samme toalettveske selv, og den rommer masse, tåler vann (kan håndvaskes etter eventuelle uhell med rougeboksen..egenerfart!) og pynter opp på badet. Såpen lukter herlig av naturlige ingredienser, kan brukes som ansiktsmaske og sies å hjelpe mot møll i klærne hvis den legges i klesskapet. Kan være verdt å vite!

Den andre gaven består av to små bokser te fra Kusmi, sweet love og spicy chocolate, en teboks fra Green gate og søte engleservietter fra Maileg.

Den tredje gaven er såå søt og passer til den som kjenner en liten gutt eller jente. De kommer helt sikkert til å elske den lille fyrstikkesken med to små hvilende tvillingmus. Og det er lov for voksne å like den også. Fyrstikkesken er så fin i seg selv, at kanskje mor skal få beholde esken, mens barna tar musene? I tillegg får vinneren en minivimpelrekke fra Maileg, som pynter fint opp på et barnerom eller gir et lite fargekick til kjøkkenet.

GAVEDRYSSREGLER

1. lodd= Kommentere på dette innlegget

1. lodd= Legge deg til som følger av Marsipan og smilefjes

1. lodd= Like FRYD på facebook

1. lodd= Linke til dette gavedrysset på egen blogg

Dere kan altså få fire lodd til sammen, skriv i kommentarfeltet nedenfor hvor mange lodd dere tar. Dere som ikke har blogg er hjertelig velkomne til å være med, bare skriv mailadressen deres i kommentarfeltet, slik at jeg kan kontakte dere.

Trekning 14. desember!

GOD UKE OG HJERTELIG VELKOMMEN HIT

Seks fine og fjorten stygge

2011-08-22T14:23:00.000+02:00

Noen ganger er det vanskelig å være ny et sted. Noen ganger er det bare fint:

♥ Når en mamma i barnehagen sender sms og spør om du vil være med henne og venninnene på kino. Ja takk!

♥ Når Mathea oppdager at bær kommer fra busker, og ikke ferdig emballert i plast.

♥ Når du finner nybakte cookies i kurven til Mathea i barnehagen. Bakt og gitt av en omtenksom mamma.

♥ Når du opptil flere ganger hører folk rope "velkommen hjem!" på gata.

♥ Når du oppdager at det er ukentlig loppemarked i bygda.

♥ Nå mannens fjortenårige lillebror ber deg med på kafè for å feire første skoledag etter sommerferien. Og overtaler deg til soft is.

Fine ting med å flytte til et nytt sted. Noe som ikke begeistrer like mye er at jeg nettopp telte fjorten edderkopper utenfor inngangsdøra vår. Alt ved kjellerleiligheter er ikke like sjarmerende.
VÆÆÆ!
Ha en edderkoppfri og fortryllende dag!

Vårt nye gamlehus

2011-08-22T12:02:00.002+02:00

Vårt nye hjem har de siste 30 åra blitt kalt gamlehuset, og det skal vi fortsette med. Det er så koselig. Huset er bygget seint på 1800-tallet, og senest pusset opp på det (tapet- og huntonittplate-)glade 70-tallet. Det sier seg selv at vi ikke kommer til å kjede oss fremover! Her skal det borres etter vannbåren varme, to bad skal pusses opp, nytt kjøkken skal på plass, gulv skal rives opp og legges på nytt for ikke å snakke om liter på liter med maling som skal forvandle gråstein til gull. Tør ikke tenke på hvor mange timer vi har fremfor oss med malerkosten i hånda. Men det skal bli så bra! Åh, det skal bli så bra!

Huset vårt. Merkelig å si, men det er faktisk det. Vi kommer fra 59 kvadratmeter på Tøyen, så et hus på nærmere 300 kvm er litt overveldende. Puh!

Bakgården på Tøyen var fin den altså, men det skal bli helt greit å våkne opp til denne utsikten. Dette blir vinduet på soverommet vårt.

Vi får tre (TRE!) stuer etter hverandre. Denne stua var dekket med huntonittplater og taket var senket. Spenningen var stor når platene skulle av. Jeg fikk gåsehud over hele kroppen da jeg kom inn i rommet og fikk se de nydelige veggene. Og bak platene skjulte det seg en gammel dør. Det er så spennende med gamle hus.

Utsikt rett ut mot morell- og epletrærne.

Tam-ta-ra-tam! Under takplatene var det takbjelker. Fryd!

Oppe er det som i et typisk gammelt hus. Masse små rom og et bittelite bad. Og sjekk tapetet til høyre!

Anna eller Mathea sitt rom, tro?

La stå!

Overalt finnes disse nydelige veggene.

Dette er favorittrommet av alle i huset. Det er i husets ark, og her skal det bli ei skikkelig kosestue med en sofa stappfull med puter og pledd. Herfra har vi utsikt til både fjord og fjell og stemningen i rommet er så god, man merker det med en gang man kommer inn (på tross av at det nå fungerer som lagringsplass). I hjørnet står det opprinnelig en sort etasjeovn, men den må restaureres før den kommer på plass igjen. Men på plass skal den.

Elsker dørene!

Dere skimter kanskje gjennom det dårlige fotolyset at dette er kjøkkenet. Her har vi åpnet opp sånn at vi får dør ut i hagen. Tenk å kunne gå rett ut i gresset fra kjøkkenet en tidlig sommermorgen. Ren lykke!

Vi har også et lite grovkjøkken, som de ofte hadde i gamle hus. Dette er så sjarmerende og skal få stå akkurat som det gjør.

Note to self: du trenger ikke kjøpe hermetikkåpner.

Har dere troen på at vi klarer det? Akkurat nå virker det litt fjernt at vi skal bo her, men jeg har virkelig troen på at dette er mulighetenes hus. Så nå gjelder det bare å finne ut av hva slags kjøkken man skal ha, hvordan flisene på badet skal være, hvilke farger veggene skal få, hva slags gulv man skal velge, om man skal ha doble dører mellom stuene, hvilke vegger skal få stå også videre, også videre, også videre. Og det var bare de store valgene.
Man kan bli sliten av å pusse opp, selv om det er mest på det mentale planet foreløpig. Derfor unner vi oss en hyttetur i helga.
Ha en super helg alle sammen!

Ny start

2011-08-16T14:23:00.000+02:00

"Jeg fikk jobben!" Jeg kan høre hvor stolt han er.

"Gjorde du? Så fantastisk! Jeg er så stolt av deg."

Vi legger på. Jeg går i dusjen. Og gråter i strie strømmer.

Så nå er vi her. Milevis unna asfaltjungelen i Oslo. Milevis unna t-baner, tung luft, bygårder og bråk. Deilig. Men vi er samtidig like mange mil unna de livsviktige vennene, de korte avstandene og bollene til Deli de luca. Trist.

"Denne dagen har jeg sett frem til hele livet." Vi kjører vestover, bort fra det flate innlandet, mot fjellene, og han holder hånda mi så hardt som han aldri har holdt den før. Og jeg elsker han hundre ganger mer.

Så nå er vi her. Og jeg leter etter følelsen i kroppen som sier at dette ikke er riktig. At jeg har gjort noe feil. At jeg angrer. Men jeg finner den ikke.

Og du, har vi ikke fin utsikt fra eiendommen vår?